Statsbudsjettet for 2018

torsdag, 12 oktober 2017

Regjeringen har i dag lagt fram sitt forslag til statsbudsjett for 2018, herunder oppfølging av skatteforliket på Stortinget. Forslagene innebærer flere endringer av skatte- og avgiftslovgivningen, slik som reduksjon av den alminnelige skattesatsen og fjerning av skatteklasse 2 for ektefeller.  Advokatfirmaet Seland Orwall DA oppsummerer de vesentligste forslagene i dette nyhetsbrevet. 

Skatt på inntekt – generelt

Som oppfølging av skatteforliket foreslår regjeringen en ytterligere reduksjon av skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap fra dagens sats på 24 prosent til 23 prosent for 2017. 

Da en lavere skatt på alminnelig inntekt i utgangspunktet vil gjøre det mer gunstig for aktive eiere i eget selskap å ta ut arbeidsinntekt i form av aksjeutbytte, foreslår Regjeringen en ytterligere økning av oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. for 2018. Dette gjøres for at den samlede marginalskatten for utbytte mv. inkludert den underliggende selskapsskatten, skal forbli omtrent uendret. Dette foreslås gjennomført ved at utbytte mv. økes med faktoren 1,33 før beregning av 23 pst. skatt på mottakers hånd. 

Regjeringen har tidligere varslet at provenyet fra grunnrentenæringene ikke skal reduseres når den ordinære selskapsskatten reduseres, men holdes omtrent på det tidligere nivå. Regjeringen foreslår å øke grunnrenteskattesatsen for vannkraftsektoren med 1,4 prosentenheter til 35,7 prosent. For særskattesatsen på petroleumsvirksomhet foreslår regjeringen å øke særskattesatsen med én prosentenhet fra 54 til 55 prosent, samtidig som friinntektssatsen reduseres fra 5,4 til 5,3 prosent per år.  

Næringsbeskatning 

Forslaget til statsbudsjett for 2018 inneholder ikke noen store eller vesentlige endringer, og gjennomgående er de foreslåtte endringer uten særlig provenymessig betydning for staten, men de kan like fullt ha stor betydning for enkelte skattytere. 

Beskatning av deltakerlignede selskaper og deltakere

Det fremmes i proposisjonen ingen omfattende forslag til endringer i beskatning av deltakerlignede selskaper eller deltakerne. Departementet ønsker å videreføre linjen med reduksjon av skattesatser og likebehandling av næringer. Den primære foreslåtte endring er som nevnt over at skattesats på alminnelig inntekt reduseres fra 24% til 23% for både selskap og personer. 

Når det gjelder virksomheten i deltakerlignet selskap bemerkes at verdsettelsesrabatt i formuesskatt for aksjer og driftsmidler foreslås øket fra 10 til 20%.  For 2018 foreslås merverdiavgift lav sats endret fra 10% til 12% av omsetningsverdien. Arbeidsgiveravgift og avskrivningssatser på samtlige saldogrupper holdes uendret. 

Den totale skattemessige virkning for selskap og deltaker er som tidligere bl.a. avhengig av fordeling mellom uttak som pensjonsgivende lønnsinntekt, annet uttak og til enhver tid gjenværende kapital i selskapet. Det vises for øvrig bl.a. til eget avsnitt om personbeskatningen når det gjelder de mulige samlede skattemessige konsekvenser for den enkelte deltaker.  

Gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift – transport og energi

Etter endringer i EØS-regelverket vedtatt av Europakommisjonen 17. mai 2017 foreslår regjeringen å gjeninnføre differensierte satser for arbeidsgiveravgift også innen transport- og energisektorene, knyttet til hvor arbeidet utføres, uavhengig av hvor foretaket er registrert. Endringen skjer ved at transport og energi ikke lenger vil være inntatt i tabellen over sektorunntatte aktiviteter i avgiftsvedtakets § 4.

Avskrivningssats for el varebiler

Stortinget vedtok 20. desember 2016 forhøyet avskrivningssats for elektriske varebiler. Lovendringen, som innebærer statsstøtte etter EØS-reglene, trer ikke i kraft før det er godkjent av ESA, hvilket ikke har skjedd. Reglene kan kun gjelde biler ervervet etter Stortingets vedtak, og regelen endres i samsvar med dette slik at den forhøyede avskrivningssatsen kun vil gjelde el varebiler ervervet fra og med 20. desember 2016, når satsen trer i kraft. 

Rentebegrensingsreglene – finansforetak

Forslaget er knyttet til ny finansforetakslov og vil innebære at låneformidlingsforetak som nå er unntatt fra rentebegrensningsreglene, vil bli omfattet av disse. Satsen for avskårne renter for selskap med deltakerfastsettelse rettes opp. Endringene trer i kraft straks med virkning for inntekståret 2018.

Begrensning av tapsfradrag når utbytte er skattefritt etter skatteavtale

Enkelte skatteavtaler, f eks med Singapore, innebærer at utbytte til norsk aksjonær som eier mer enn 25 % av aksjene og har en tilsvarende andel av stemmene, er skattefritt i Norge, selv om fritaksmetoden ikke kommer til anvendelse for selskap hjemmehørende utenfor EØS-området. Dette innebærer at norsk aksjonær kan kjøpe et Singapore-selskap og etablere en skattemessig inngangsverdi for deretter å ta ut utbytte skattefritt uten å påvirke inngangsverdien. Ved senere salg kan det oppstå et skattemessig tap forårsaket av det skattefrie utbyttet. 

For å motvirke dette foreslås en ny særregel i sktl § 10-32, nytt 4. ledd, som foreslås å tre i kraft fra i dag, 12. oktober 2018. Regelen går ut på at et eventuelt tapsfradrag skal reduseres med utdelinger som har vært fritatt for beskatning etter skatteavtale i aksjonærens eiertid, dog begrenset til 10 år.

Konsernbidrag – utenlandsk selskap med underskudd fra tidligere virksomhet i Norge

I dag må et konsernbidrag være skattepliktig inntekt i Norge for at giverselskapet skal ha fradragsrett (symmetri), for å unngå at overskudd flyttes ut av norsk beskatningsområde. Det foreslås innført en regel i sktl § 10-4, nytt 3. ledd og § 14-6, nytt 5. ledd hvoretter giverselskapet kan få fradrag for konsernbidrag når mottakeren innenfor EØS-området har fremførbart underskudd fra tidligere virksomhet i Norge. Mottaker må redusere sitt fremførbare underskudd i Norge tilsvarende. 

Endringene foreslås å tre i kraft straks med virkning for inntektsåret 2018.

Endrede skatteregler for personlige skattytere

Opsjoner i arbeidsforhold for små, nyetablerte selskap

For å avhjelpe de eventuelle likviditetsutfordringer som kan oppstå som følge av de gjeldene opsjonsskattereglene for både selskap og dets aksjonærer, foreslår regjeringen å innføre en ny ordning for beskatning av opsjoner til ansatte i små oppstartsselskaper. Endringen innebærer at beskatningstidspunktet flyttes fra innløsningstidspunktet til tidspunktet da aksjen realiseres. Når aksjen realiseres innebærer forslaget at eventuell gevinst skattlegges som en kombinasjon mellom lønnsinntekt og kapitalinntekt, avhengig av hvordan verdien på de realiserte aksjene har utviklet seg. 

Forslaget innebærer at arbeidsgiver må beregne en opsjonsfordel for den ansatte på innløsningstidspunktet, som da utgjør den skattepliktige fordelen som den ansatte ville ha blitt skattlagt for etter gjeldende regler. Denne fordelen utgjør differansen mellom markedsverdien av aksjen og innløsningssummen, fratrukket eventuell opsjonspremie. Når aksjen realiseres skal eventuell aksjegevinst inntil den beregnede opsjonsfordelen innberettes og skattlegges som lønnsinntekt for den ansatte. Gevinst utover dette skal skattlegges som ordinær aksjegevinst. 

Den foreslåtte endringen er begrenset til å omfatte selskaper som er seks år eller yngre, og som har ti eller færre ansatte, samt en balansesum på maksimalt 16 millioner kroner. Videre kan den maksimale opsjonsfordelen for hver ansatt ikke overstige 30 000 kroner i løpet av ansettelsesforholdet. En ytterligere begrensning i forslaget er at ordningen kun skal omfatte personer som blir ansatt etter 1. januar 2018. 

Det er i forslaget også innført visse ytterligere begrensninger og vilkår, blant annet knyttet til hendelser som utløser skattlegging før realisasjon, samt ytterligere vilkår knyttet til arbeidsgiverselskapet.  

Endrede regler for beskatning av fondskonto

Regjeringen foreslår endringer i skattereglene for investeringer i aksjer og andre verdipapirer gjennom fondskonto/kapitalforsikring når forsikringselementet er lite, slik at disse investeringene skal skattlegges likt som investeringer i verdipapirfond. 

Etter forslaget anses forsikringselementet som lite når det ved investors død eller uførhet utbetales et forsikringstillegg som er mindre enn 50 prosent av gjenstående sparebeholdning på investeringskontoen, og når det ved død eller uførhet utbetales et fast beløp som er mindre enn 100 prosent tillegg til innbetalte sparebeløp på kontoen. Avkastning på kontoen skal ikke regnes med ved denne siste beregningen. 

Endringer i overgangsregelen for aksjesparekonto

I forbindelse med statsbudsjettet for 2017 ble det innført regler om at personlige skattytere kan opprette en aksjesparekonto, hvor innskudd på kontoen kan brukes til å investere i børsnoterte aksjer og andeler i aksjefond. Ordningen innebærer at gevinster ikke skattlegges i forbindelse med realisasjon av aksjene, men først når midlene tas ut av aksjesparekontoen. Utbytte fra aksjene og andelene som inngår på aksjesparekontoen skal ikke gå inn på kontoen, men tilordnes og skattlegges hos eieren på vanlig måte. Ved uttak av midler fra kontoen, innføres det en rekkefølgebestemmelse ved at kontohaverens innskudd anses tatt ut først. Reglene trådte i kraft 1. september 2017. 

Regjeringen foreslår nå endringer i overgangsreglene for aksjesparekonto, som i utgangspunktet gjelder ut 2017. De foreslåtte endringene innebærer at også børsnoterte egenkapitalbevis omfattes av overgangsregelen, og at overgangsperioden forlenges til også å gjelde for 2018. 

Endringer i trinnskatten

Som følge av oppfølgingen av skatteforliket og den reduserte skattesatsen på alminnelig inntekt, foreslår regjeringen følgende endringer innenfor trinnskatten for personlige skattytere:

Trinn 1: 1,4 prosent for inntekt mellom 169 000 kroner og 237 900 kroner, 
Trinn 2: 3,3 prosent for inntekt mellom 237 000 kroner og 598 050 kroner, 
Trinn 3: 12,4 prosent for inntekt mellom 598 050 kroner og 962 050 kroner, og
Trinn 4: 15,4 prosent for den delen av inntekten som overstiger 963 050 kroner. 

Foreslåtte endringer i fradrag for private lønnstakere

Regjeringen foreslår å fjerne skatteklasse 2 f.o.m. inntektsåret 2018. Samtidig foreslås det at personfradraget for skatteklasse 1 økes til kr. 54 750. Fradraget var tidligere kr. 53 150 og 78 300 for henholdsvis klasse 1 og klasse 2. Fjerningen av skatteklasse 2 er begrunnet i hensyn til likestilling, arbeidsdeltakelse og integrering. Forslaget vil isolert sett medføre en maksimal skatteskjerpelse på kr. 6 000 i året. 

Videre foreslår Regjeringen at fradragsrett for merutgifter til kost, oppheves for skatteytere som har mulighet til å kunne oppbevare og tilberede mat i pendlerboligen. Øvrige fradragssatser for kost og losji reduseres med 100 kroner. Endringer i fradrag foreslås innført med virkning fom. inntektsåret 2018. Fradrag for kost og losji foreslås tidsbegrenset til 24 måneder med virkning fom. 2018, men tidligst fra 1. januar 2020 for eksisterende pendlere. 

Ved firmabilbeskatning foreslår regjeringen å oppheve de særskilte reglene om fordelsberegning for firmaelbiler f.o.m. inntektsåret 2018.

Avvikling av skattfritaket for korttidsutleie av egen bolig

Det foreslås å avvikle skattefritak for kortidsutleie av egen bolig. Skattefritak for utleie kortere enn 30 dager foreslås skattet som kapitalinntekt, dersom inntekten ikke anses som virksomhet. Forslaget tar sikte på å ramme delingsøkonomi (AirBnB), der regjeringen ikke kan se at begrunnelsene for skattefritak for utleie av privat bolig står like sterkt som for langtidsutleie. Det foreslås også et sjablongfradrag for kostnader, i tråd med hvordan utleie av egen fritidsbolig beskattes i dag. Vedtas forslaget til Regjeringen, skal 85 % av inntekt over kr. 10 000 per inntektsår regnes som skattepliktig inntekt. 

Landbruksbeskatning

Skogvern – frivillig vern etter markaloven

Erstatning ved vern av skog er i utgangspunktet skattefritt ved vern i forbindelse med etablering eller utvidelse av verneområde etter naturmangfoldloven av 19. juni 2009 nr. 100, jf. skatteloven § 9-3 sjette ledd jf. § 9-13 åttende ledd. Skattefritaket for gevinst ved skogvern etter naturmangfoldloven foreslås utvidet til også å gjelde vern etter markaloven. Restriksjonene vil for skogeier normalt være de samme enten skogen vernes etter naturmangfoldloven eller markaloven. Det er antatt at dette vil gjøre frivillig vern enklere.  Forslaget er tatt inn som en endring av skatteloven § 9-13 åttende ledd. Endringen er foreslått å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018. 

Skattekredittordning for skogeiere

Stortinget fattet 31. januar 2017 anmodningsvedtak nr. 44 der Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 legge frem et forslag til en skattekredittordning for skogeiere som investerer i skogindustri.

Departementet har en rekke prinsipielle innvendinger av lovteknisk og annen art til et slikt forslag. Det legges også til grunn at en skattekredittordning som skal legge til rette for at skogeier kan investere i skogsindustri, mest sannsynlig vil stride mot EØS-regelverket om statsstøtte. Regjeringen vil derfor ikke fremme forslag om en slik ordning nå.

Endringer i formuesskatten

I forbindelse med statsbudsjettet for 2017 foreslo Regjeringen som en del av skatteforliket å innføre en rabatt i verdsettingen for formuesskatt for aksjer og driftsmidler med 10 prosent i 2017. Regjeringen ønsket gjennom dette å bidra til å styrke norsk eierskap i næringslivet, ved at verdsettingsrabatten kommer norske eiere til gode. Samtidig ble det varslet at regjeringen ønsket å øke rabatten ytterligere til 20 prosent i 2018. Dette forslaget er nå fulgt opp av regjeringen, som i statsbudsjettet for 2018 foreslår å øke verdsettelsesrabatten til 20 prosent. Den foreslåtte rabatten skal gjelde for aksjer, grunnfondsbevis, aksjeandelen av andeler i verdipapirfond, andeler i deltakerlignede selskaper, og driftsmidler. Rabatten omfatter videre kun eiendeler som den formuesskattepliktige eier direkte. 

Som en konsekvens av verdsettelsesrabatten, foreslår regjeringen også at verdien av gjeld som tilordnes de eiendeler hvor det gis en verdsettelsesrabatt, skal reduseres med 20 prosent i 2018. Gjelden som tilordnes skal etter forslaget være en andel av samlet gjeld som tilsvarer den andelen de rabatterte eiendelenes brutto formuesverdi før verdsettingsrabatt utgjør av skattyters samlede bruttoformue. 

Regjeringen foreslår å videreføre verdsettingsrabatten for sekundærboliger og næringseiendom som eies direkte av formuesskattepliktige skattytere på 10 og 20 prosent i 2018. Samtidig videreføres reglene om tilsvarende forholdsmessig gjeldsfradrag for eiendeler med verdsettelsesrabatt. Som nevnt omfatter forslaget til endringer næringseiendom som eies direkte av formuesskattepliktige skattytere. For næringseiendom som eies gjennom selskaper som ikke er formuesskattepliktige, fjernes den gjeldende verdsettelsesrabatten. Dette skyldes at slik eiendom er driftsmiddel i virksomhet, og dermed allerede er omfattet av verdsettelsesrabatten på 20 prosent for aksjer og driftsmidler. Gjennom forslaget unngår en dermed at det gis en verdsettelsesrabatt både på selve eiendommen og i aksjeverdien.   

Regjeringen foreslår ingen endringer i verdsettingen av primærbolig eller fritidseiendom for 2018. Når det gjelder bunnfradraget for formuesskatt på kr 1 480 000 forslår regjeringen at dette videreføres med nominell verdi. 

Endrede regler innen merverdiavgiften

Merverdiavgift

Regjeringen foreslår enkelte endringer i satser, og utvider enkelte fritak innenfor merverdiavgiftsområdet.

Redusert sats øker fra 10 til 12 %
Økning av den reduserte satsen for merverdiavgift fra 8 til 10 % i 2016 ble mye diskutert, og den ytterligere økningen med 2 prosentpoeng vil antagelig også bli gjenstand for debatt. Det er allerede kommentert at dette vil gjøre det dyrere gå på museer og kino. Den reduserte satsen anvendes også på persontransport, kringkastingsavgift, idrettsarrangementer mv. Det kan imidlertid være verdt å merke seg at regjeringen anslår en prisøkning til å maksimalt utgjøre 1,82 %.

Provenyet fra denne avgiftsøkningen anslås til MNOK 700.

Avgiftsøkningen vil tre i kraft 1.1.2018. Regjeringen understreker at det er leveringstidspunktet som er avgjørende for hvilken sats som skal benyttes. Dette fremgår av mva-loven § 22-1. For varer og tjenester som er fakturert før den nye regelen trer i kraft, kan det derfor være påkrevet å beregne avgift etter ny sats.

Avgiftsøkningen er en oppfølging av Scheel-utvalgets anbefaling om å flytte skattebelastningen fra sparing og arbeid til blant annet forbruk. Scheel-utvalget argumenterte sterkt for én felles merverdiavgiftssats, men forslaget møtte mye motbør, og ble derfor satt til side i påvente av ytterligere utredning.

Virksomhetsvurderingen for skogbruk

Fra 2016 hevet Skatteetaten vilkåret for når skogbruk skulle anses som næringsvirksomhet skattemessig. Det foreslår nå en tilsvarende omlegging av vurderingen når det gjelder virksomhetsbegrepet i merverdiavgiften.

Også for spørsmålet om merverdiavgiftsplikt, frigjør man dermed virksomhetsvurdering fra grensen for husbehovsskog. Det er ikke lenger avgjørende om tilveksten er over eller under 5 m3 per år, men det legges til grunn en bred vurdering knyttet til de ordinære vilkårene for virksomhet.

Omleggingen vil medføre at virksomheter som tidligere har vært registrert i merverdiavgifts registeret og som etter ny praksis ikke anses for å drive næring, vil måtte slettet fra registeret. Har man justeringsforpliktelser som løper over årsskiftet, er det viktig å merke seg at det samtidig foreslås et unntak fra justeringsforpliktelsen for kapitalvarer anskaffet før slettingstidspunktet, i et midlertidig lovtillegg.  Man vil dermed for fullt fradrag for mva dersom kapitalvaren er anskaffet før 1.1.2018.

Andre endringer

Av andre endringer på merverdiavgiftens område, nevnes at Regjeringen har foreslått å utvide mva-fritaket på redningsfartøy til også å gjelde fartøy under 15 meter.

Regjeringen foreslå også å utvide mva-fritaket for elektrisk kraft levert i Nord-Norge til også å omfatte Studentsamskipnaden. Tidligere har fritaket omfattet eneboliger, leiligheter, hybler mv.

Det foreslås videre en utvidelse av unntak for merverdiavgift på veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoners omsetning av varer ved enkeltstående og kortvarige salgsarrangementer. Vilkåret om at arrangementet ikke varer i mer enn tre dager foreslår utvidet til fire dager.

Merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommunal sektor innebærer blant annet at det gis kompensasjon for merverdiavgift ved anskaffelser til boliger med helseformål eller sosiale formål. Rekkevidden av unntaket er eksemplifisert til «omsorgsboliger og tilrettelagte boliger for personer med funksjonsnedsettelser». I skatte- og avgiftsopplegget for 2018 presiserer Regjeringen at begrepet omfatter også tilrettelagte boliger for personer med funksjonsnedsettelser som følge av for eksempel psykiske lidelser. Det er et krav at det må være den særskilte tilretteleggingen ved boligen som er rettet inn mot deres utfordringer som er grunnlaget for tildelingen av boligen fra kommunen. 

Særavgifter

Tesla-avgift og andre elbil-avgifter

Allerede før statsbudsjettet ble lagt frem, lekket det rykter om innføring av en Tesla-avgift. 

El-biler har til nå vært fullstendig fritatt for engangsavgift. Også engangsavgiften på biler med fossilt drivstoff og hybridbiler har blitt differensiert på grunnlag av bl.a. egenvekt, CO2-utslipp og NOX-utslipp.

Regjeringen foreslår nå å oppheve fritaket fra engangsavgift for el-biler. Samtidig foreslås at vektfradraget for hybridbiler også gjøres gjeldende for elbiler. Dette innebærer at engangsavgift for elbiler kun blir pålagt elbiler over 2 tonn.

Regjeringen fremmer også forslag om fritak for trafikkforsikringsavgift (tidl. Årsavgift) og omregistreringsavgift.

Insentivene for kjøp av elbiler har vært svært sterke i Norge – uttalelsene i årets statsbudsjett trekker i retning av at insentivene fremover vil bli noe mindre. Men det er fortsatt mange skatte og avgiftsmessige fordeler med kjøp av elbil – merverdiavgiftsfritak, lav/unntatt årsavgift, fortsatt gunstigere fordelsbeskatning av firmabil, for å nevne noe. 

Fritak for merverdiavgift videreføres til 2020
Det kan også være verdt å merke seg at fritaket for merverdiavgift for elbiler er foreslått forlenget til 2020. 

Ordningen er imidlertid godkjent av ESA (Eftas overvåkningsorgan) ut 2017, og ny godkjennelse er derfor påkrevet før regelen kan tre i kraft. Det tas imidlertid sikte på at fritakene kan videreføres fra 1.1.2018.

Overføring av innfordringsoppgaver fra NAV til Skatteetaten 

Det foreslås at det administrative ansvaret for NAVs innkrevningssentral – «Innkrevningssentralen» - overføres fra NAV til Skatteetaten og får endret sitt navn til «Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav». De største kravstypene er underholdsbidrag, feilutbetalte trygdeytelser og etter oppgjør ved mottak av uføretrygd.  Den foreslått endring innebærer også en viss utvidelse av bistandsinnkrevingslovens anvendelsesområde, samt utvidelse av lovens bestemmelser om taushetsplikt. Endringen er foreslått å tre i kraft 1. januar 2018. 

Eiendomsskatt

Regjeringen foreslår å redusere eiendomsskattesats for å skjerme eiendomsskattepliktige mot brå og store skatteøkninger. Det foreslås at maksimal skattesats ved første gangs utskriving skal være en promille, og at eiendomsskatten maksimalt kan økes med en promille per år inntil maksimal skattesats på sju promille nås. Den maksimale økningen i skattesats på bolig- og fritidseiendom foreslås redusert fra tre til to promille det året kommunen innfører bunnfradrag. Det foreslås at endringen trer i kraft fra og med eiendomsskatteåret 2019. 

Videre foreslår Regjeringen at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner fritas for eiendomsskatt fra 2019, med en overgangsbestemmelse på fem år. 

For produksjonslinjer mv. foreslås det en endring for å sikre at beskatning av store vannkraftanlegg blir i samsvar med verdsettelsesmetoden som er valgt for slike anlegg.

Opplysningsplikten om utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere

Regjeringen foreslår enkelte endringer i opplysningsplikten etter skatteforvaltningsloven § 7-6. Det er gledelig at flere av endringene begrenser omfanget av opplysningsplikten, og dermed bidrar til forenkling av rapporteringen.

Noe av bakgrunnen er ESA i et åpent brev 13. januar 2016 har uttalt at reglene om opplysningsplikt kan representere en begrensning i etableringsretten og være i strid med EØS-avtalen. ESA har to saker om spørsmålet under behandling.

Opplysningsplikten foreslås å begrenses slik at den kun omfatter opplysninger om egen oppdragsgiver, oppdragstager og eventuelt én underoppdragstager. Det skal fortsatt gis opplysninger om hovedoppdragsgiver. Unntaket for oppdrag som utføres på et sted som ikke er under oppdragsgivers kontroll, foreslås opphevet.

Videre foreslår regjeringen at opplysningsplikten om arbeidstagere begrenses til bare å gjelde egne arbeidstagere. Opplysningspliktige vil fortsatt være forpliktet til å bistå skattemyndighetene med tilgjengelige opplysninger dersom andre virksomheter i kontraktskjeden ikke overholder sin opplysningsplikt. Den opplysningspliktige vil imidlertid ikke lenger trenge å innhente opplysninger om alle arbeidstakere som ledd i egen rapportering.

Det foreslås også opphevelse av ansvarsregelen i skattebetalingsloven § 16-51, om ansvar for oppdragstakers forfalte skatt, arbeidsgiveravgift, finansskatt og forskuddstrekk ved forsettlig eller grovt uaktsom unnlatelse av rapportering.

Beløpsgrensen for unntaket fra opplysningsplikten for mindre oppdrag foreslås økt fra 10.000 til 20.000 kroner.

Ikrafttredelse er foreslått 1.1.2018. 

Øvrige forslag til endringer

Arbeidsgivers dekning av utgifter til fagforeningsarbeid

I statsbudsjettet foreslår regjeringen at det innføres et generelt skattefritak der arbeidsgiver dekker utgifter til tillitsvalgte ansattes utøvelse av vervet.

Kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet

Regjeringen foreslår at den skattefrie fordelen ved erverv av aksjer i arbeidsgiverselskapet økes fra kr 1 500 til kr 3 000 i inntektsåret. Reglene gjelder også der ansatte erverver aksjer gjennom innløsning av opsjon i arbeidsforhold. 

Av andre forslag nevnes:

Minstefradrag
- foreslås øket fra 44 til 45 prosent, og økning i maksimalt nivå på kr. 94 750 til 97 610.
- Foreslås økning i minstefradrag i pensjonsinntekt til 83 000 kroner.

A-ordningen – rapportering og innlevering

Regjeringen foreslår enkelte begrensninger i rapporteringsplikten under a-ordningen. Dette gjelder honorar og godtgjørelse til opphavsmann til åndsverk, provisjoner til agent eller annen mellommann, og vederlag for varer eller andre ytelser som er levert i forbindelse med arbeid. Endringen gjøres fordi disse opplysningene ikke er tilpasset rapportering i a-ordningen.

Opplysningsplikten foreslås endret slik at rapportering skal foretas årlig i en bedre tilpasset løsning.  Dette er i samsvar med forslag som ble sendt på høring i mai i år.

Regjeringen foreslår videre å oppheve adgangen til å levere a-meldingen på papir. Dette forslaget ble sendt på høring 9. mai 2017. Andelen opplysningspliktige som benyttet seg av adgangen til papir-basert levering har vært synkende, og utgjorde i 2016 0,8 %.

Endringene er foreslått å tre i kraft 1.1.2018 med virkning for rapportering for inntektsåret 2018.

Skattefavorisert individuell sparing til pensjon – enkelte tilpasninger

Skatteloven § 5-20 annet ledd bokstav c foreslås endret slik at utbetalinger av tilknyttede uføreytelser fremdeles er skattepliktige som lønnsinntekt, jf. skatteloven § 5-1 og personinntekt, jf. skatteloven § 12-2 bokstav j. Det var tvil om dette slik skatteloven § 5-20 ble formulert i forbindelse med vedtakelsen av den nye ordningen.

Det legges i forskriftene også opp til at forvaltningsselskap for verdipapirfond skal kunne tilby ordningen, innenfor de rammer verdipapirfondloven setter. Det innebærer at det er kunden som står som eier av midlene på verdipapirkontoen.

Naturalytelser

Skattedirektoratet hadde på høring forslag til forbedringer av regelverket for skattlegging av naturalytelser første kvartal 2017. Departementet mener det er behov for å vurdere flere av elementene i de forslagene som var på høring nærmere, herunder personalrabatter. Det vil derfor bli arbeidet videre med dette.

Grønn omlegging av saldosystemet

Det foreslås ingen omlegging av saldoavskrivningssystemet der det innføres økt avskrivningssats for nullutslippskjøretøy og -fartøy.

Omtalesaker

Skatte- og arbeidsgiveravgiftsfritak – friville og ideelle organisasjoner – beløpsgrenser

Skattedirektoratet avga i desember 2016 en fortolkningsuttalelse som var ment å klargjøre rettstilstanden, ikke å endre den, dog således at presiseringen skulle praktiseres fra 1. januar 2018. Imidlertid innebærer uttalelsen en skjerping av hva som har vært lagt til grunn m h t forståelsen av at underavdelinger og –grupper har vært ansett som selvstendige enheter med selvstendige fribeløp. Skattedirektoratet mente at fribeløpene gjaldt for den enkelte formelle, juridiske enhet, noe som ville innebære en betydelig skjerping, bl. a for en rekke idrettslag og lokallag.

Departementet vil se nærmere på spørsmålet, og dagens praksis kan videreføres inntil endrede regler er på plass.

Tiltak mot overskuddsflytting

Departementet omtaler flere tiltak mot internasjonal overskuddsflytting til land med lavere skattesatser enn i Norge. Det vil i 2018 bl a komme forslag om innstramming av hjemmehørendebegrepet for selskaper, endring av rentebegrensningsreglene til også å omfatte eksterne låneforhold, dog med sikkerhetsventil for «ordinære låneforhold» og ikraftsettelse av multilateral avtale om implementering av BEPS-reglene. Det er også varslet tiltak mot utilsiktet tilpasning med virkning for finansskatt ved fellesregistrering etter merverdiavgiftsloven. 

Forslag som ikke følges opp – Skattefunn og «grønne» saldoavskrivningsregler

Stortingets anmodningsvedtak under budsjettbehandlingen i fjor om å utvide Skattefunn-ordningen slik at en større andel skulle gå til bedrifter yngre enn 8 år, fraråder departementet at det gås videre med.

Tilsvarende fraråder departementet at det gås videre med Stortingets anmodningsvedtak fra budsjettbehandlingen i fjor om en «grønn omlegging av saldoavskrivningssystemet for nye kjøretøy med nullutslipp (saldogruppe c, d og e)». Dette begrunnes i omfanget av eksisterende og planlagte støtteordninger for øvrig. 

 

Stian Wessel
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.