Styrets og daglig leders ansvar ved økonomiske utfordringer som følge av Corona-pandemien.

Thursday, 26 March 2020

Styrets og daglig leders ansvar ved økonomiske utfordringer som følge av Corona-pandemien.

Corona-pandemien og de omfattende tiltakene for å begrense denne, har medført betydelige økonomiske utfordringer for store deler av næringslivet. Regjeringen har vedtatt noen og varslet flere tiltak for å lette det økonomiske presset på bedriftene. 

De fleste hjelpetiltak innebærer imidlertid kun utsettelser av økonomiske forpliktelser, ikke reduksjon av den endelige forpliktelse eller direkte økonomisk støtte. Dette innebærer lettet likviditet i en overgangsfase, men liten bistand til å dekke økonomiske tap. Selskapets egenkapital lider fortsatt kraftig. 

Dette kan medføre handlingsplikt, plikt til å begjære oppbud eller i verste fall personlig ansvar for selskapets ledelse og styrets medlemmer. Også adgangen til nå å ta ut utbytte på generalforsamling basert på årsregnskapet for 2019 kan være redusert dersom selskapet etter årsskiftet har lidt tap som følge av korona-pandemien. 

Aksjeloven § 3-4 stiller krav til at selskapet skal ha en «forsvarlig egenkapital og likviditet». § 3-5 stiller krav til handleplikt ved tapt egenkapital, enten må tiltak iverksettes for gjenoppretting av forsvarlig egenkapital eller så må styret foreslå selskapet avviklet. Aksjeloven § 17-1 oppstiller personlig ansvar for daglig leder og styremedlemmer som forsettlig eller uaktsomt volder andre skade ved utøvelsen av sine verv. Et slikt ansvar kan altså inntre om styret burde ha innsett at egenkapitalen er blitt uforsvarlig lav uten at det iverksettes tiltak. Helt klart er dette om egenkapitalen blir negativ uten realistiske utsikter til forbedring innen rimelig tid. Da vil selskapet drives «for kreditorenes regning», dvs. at det i realitet er kreditorene som har risikoen for selskapets tap ettersom aksjekapitalen allerede er tapt. 

Dersom det er realistisk at selskapet innen rimelig tid får gjenopprettet sin kapital, og har tilgang til likviditet slik at løpende forpliktelser kan betales etter hvert som de forfaller, kan dette ha betydning for hvilken kapital som i dag er nødvendig for at selskapet skal ha «forsvarlig egenkapital». Tiltak som medfører en midlertidig likviditetslettelse kan derfor bidra til en litt lengre horisont på selskapets økonomiske problemer enn ellers. Men er de løpende driftstap så store at det er lite sannsynlig at selskapet vil kunne gjenvinne sin egenkapital eller klare å håndtere en økt gjeldsbelastning, må selskapets ledelse og styre allerede nå vurdere tiltak for å gjenopprette egenkapitalsituasjonen eller avvikling av selskapet. 

Hva som er tilstrekkelig for at egenkapitalen skal være «forsvarlig» kan være vanskelig å angi konkret. Vanlig egenkapital i bransjen (bransjepraksis) kan gi en pekepinn. Som et minimum må kapitalen være tilstrekkelig til å dekke normale svingninger i selskapets kapitalbehov og det påregnelige ansvar som følger av virksomheten. Er kundenes betalingsevne påvirket av corona-epedemien, må en ta høyde også for dette. 

Det er selskapets reelle egenkapital (eiendeler minus gjeld) som er avgjørende, ikke bokført egenkapital. Det betyr at skulte verdier, som f.eks. merverdier i eiendom, fremtidige kontraktsposisjoner og patenter, kan hensyntas. På den annen side må forpliktelser som ikke er balanseført, som f.eks. garantier og kausjonsansvar, trekkes fra. Slike garantiforpliktelser kan jo være mer aktuelle nå enn tidligere. 

Adgangen til utdeling av utbytte kan også påvirkes av corona-pandemien. Vanligvis benyttes seneste årsregnskap som grunnlag for vurdering av utbytte. Men aksjeloven § 8-1 angir at det etter utdelingen av utbytte skal være igjen «netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital ….». Her er det selskapets bokførte egenkapital som er avgjørende, men denne må være oppdatert slik at det tas hensyn til eventuelle tap etter årsskiftet frem til generalforsamlingens utbyttevedtaket. Er selskapets inntekter redusert som følge av corona-pandemien uten at utgiftene er redusert tilsvarende, kan selskapets egenkapital være redusert slik at utbyttegrunnlaget er falt bort. Dette kan gjelde selv om likviditeten som følge av myndighetenes tiltak ikke er kritisk lav. 

Utdeling fra selskapet kan bare skje etter aksjelovens regler om utbytte, kapitalnedsetting, fusjon eller fisjon av selskaper, og tilbakebetaling etter oppløsning, se asl. § 3-6. Den som mottar en ulovlig utdeling av utbytte plikter å tilbakeføre denne til selskapet dersom aksjonæren forsto eller burde ha forstått at utdelingen var ulovlig. Den som medvirker til slik ulovlig utdeling (f.eks. daglig leder) blir på samme vilkår medansvarlig for tilbakebetalingen. 

I disse corona-tider kan det for styret og daglig leder være greit å være bevisst på at bedret likviditet gjennom f.eks. utsatte skattebetalinger eller bedre lånemuligheter, ikke samtidig bedrer selskapet egenkapital, og at daglig leders og styrets ansvar for selskapets egenkapital ikke nødvendigvis blir mindre selv om det fra myndighetene er iverksatt tiltak som skal lette selskapenes akutte likviditetsproblem.  

Audun Gjøstein

Advokat - Partner 

This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.

 

 

 

K2_MC_DO_YOU_WANT_UPDATES

K2_MC_PRETEXT

K2_MC_POSTTEXT

The Law Firm of Seland Orwall uses cookies to, among other things, offer a better service to our clients. About cookies and privacy
I understand