Dette er nytt i revidert nasjonalbudsjett 2020

Tuesday, 12 May 2020

 

 

Norge står i en ganske annerledes situasjon enn vi gjorde ved fremleggelsen at nasjonalbudsjettet for 2020. I revidert nasjonalbudsjett fremlegges enda flere tiltak for å stimulere til sysselsetting og økonomisk vekst og bøte på de økonomiske konsekvensene av corona-pandemien.

Her oppsummerer vi de viktigste endringene på skatte- og avgiftsområdet.

Redusert arbeidsgiveravgift

I tråd med anmodningsvedtak fra Stortinget har regjeringen foreslått at arbeidsgiveravgiften for tredje termin (mai og juni) skal reduseres med 4 pst. av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaga denne perioden. Regjeringa vil videre utsette forfall for tredje termin fra 16. juli til 15. oktober 2020. Fristen for å rapportere inn a-meldingen vil fortsatt være den 5. i måneden etter utbetaling av lønn. Endringen foreslås gjennomført ved at Skatteetaten korrigerer kravet på arbeidsgiveravgift før avgiften forfaller. Arbeidsgivere skal på vanlig måte rapportere inn arbeidsgiveravgiften i tråd med de alminnelige satsene. 

For å sikre en likebehandling foreslår regjeringen at arbeidsgivere som har nullsats på arbeidsgiveravgift (sone V og på Svalbard), skal få et tilskudd tilsvarende 4 pst. av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaga denne perioden. Tilskuddet vil være skattepliktig inntekt. 

Arbeidsgivere som på vegne av NAV har betalt sykepenger, lønnskompensasjon til permitterte ansatte m.m., skal ha innrapportert arbeidsgiveravgift av dette løpende. Ved refusjon fra NAV, skal arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget i det aktuelle kalendermåneden reduseres tilsvarende refusjonen. 

10% ekstra startavskrivning for personbiler, maskiner, redskap, inventar mv.

Etter pålegg fra Stortinget fremmes det forslag om å innføre en midlertidig ekstra startavskrivning på 10 % for erverv eller påkostning av driftsmidler i saldogruppe d, dvs for personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.v. Avskrivningssatsen første året økes dermed fra 20 til 30 %. Hensikten er å stimulere til investeringer i en koronasvak økonomi. Andre driftsmidler som f.eks. kontormaskiner, lastebiler/nyttekjøretøy, forretningsbygg og bygg/anlegg, vil ikke nyte godt av forslaget. 

Økt startavskrivning vil redusere gjenværende avskrivningsgrunnlag for senere år og vil følgelig innebære en skattekreditt, dvs. en utsettelse av skattebelastningen.

Ekstra startavskrivning gjelder bare driftsmidler som er ervervet etter forslagstidspunktet (dvs. 12.05.2020) og bare erverv fra parter som ikke er nærstående til skattyteren. Ordningen er midlertidig og gjelder foreløpig bare for inntektsåret 2020, men det er ikke usannsynlig at ordningen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 vil bli foreslått videreført også til neste år. 

Endring i opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap

Regjeringen har lagt frem et forslag som utvider opsjonsskatteordningen for oppstartsselskaper ytterligere slik at flere kan benytte seg av denne.  Bl.a. ved å utvide kretsen av selskaper som kan benytte seg av ordningen, og åpne for at ansatte som begynte i selskapet også før 1. januar 2018 omfattes av ordningen.

Opsjonsskatteordningen utgjør statsstøtte etter reglene i EØS-avtalen, og endringene må derfor godkjennes av ESA før de kan iverksettes. Det antas at endringene vil bli godkjent. Det er uklart når ESA vil godkjenne endringene, og endringene kan ikke gjennomføres før godkjenning er på plass.

Etter skatteloven § 5-14 med tilhørende forskrift er det egne og gunstige regler for kjøp av aksjer til underkurs og tildeling av opsjoner i det selskapet en er ansatt i. Formålet med opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskaper er å gjøre det enklere for slike selskap å rekruttere og holde på ansatte. 

Opsjonsskatteordningen utsetter skattleggingen av opsjonsfordelen frem til aksjene som ble kjøpt ved hjelp av opsjonen blir solgt. Opsjonsfordelen skal regnes ut når opsjonen blir innløst i aksjer, og tilsvarer differansen mellom den avtalte aksjeprisen og markedsverdien av aksjene med fradrag for prisen den ansatte betalte for opsjonen. Av denne opsjonsfordelen blir det gitt utsatt skattlegging av maksimalt 1 mill. kr. Fordelen skattlegges ikke før den ansatte selger aksjene som ble kjøpt ved hjelp av opsjonen. Eventuelt overskytende del av opsjonsfordelen skal skattlegges når opsjonen blir innløst. 

Regjeringen foreslår å fjerne vilkåret om at den ansatte må ha startet i stillingen sin etter 1. januar 2018 for å kunne benytte seg av ordningen. Regjeringen anser at dette vil kunne bidra til å holde på erfarne ansatte. 

Videre foreslås det å utvide ordningen til å omfatte selskap som tidligere ikke kunne benytte seg av denne fordi de hadde for mange ansatte eller for høy omsetning. Den øvre grensen for antall ansatte foreslås økt til 25 eller færre i året før tildelingen av opsjoner, og samtidig blir grensen for samlet driftsinntekter og balansesum i selskapet økt til maksimalt 25 mill. kr i inntektsåret før tildelingen av opsjoner. 

Å utvide ordningen til å omfatte større selskap vil være en fordel for de nye selskapene som kan benytte seg av ordningen. Samtidig reduseres den fordelen de selskapene som allerede er omfattet har i konkurransen om arbeidskraft og spisskompetanse. 

Nye regler for utsatt betaling av skatter, avgifter og renter

Det foreslås å innta nye, varige forskriftshjemler i skattebetalingsloven § 15-4 og lov om Statens innkrevingssentral (SI-loven) § 8 for å kunne fastsette tidsbegrensede, målrettede forskrifter tilpasset den enkelte krisesituasjon som måtte oppstå. 

Departementet vil nå fastsette forskrifter tilpasset korona-situasjonen, hvorved det kan søkes om utsettelse med betaling av diverse skatter og avgifter, basert på objektive kriterier. Det er en forutsetning at betalingsvanskene er oppstått som en konsekvens av korona-pandemien. Virksomheter med restanser med forfall før 29. februar 2020 faller dermed utenfor. Søknadsbehandlingen vil være skjematisk, uten klageadgang.

Det kan ikke søkes om utsatt innbetaling av forskuddstrekk, da det er midler arbeidsgiver ikke kan disponere over.

Ved utsatt betaling skal det betales renter etter henholdsvis skattebetalingsloven og SI-loven, normalt med vanlig forsinkelsesrente (pt 9,5 % pa). Rentebelastning er viktig for staten for å oppfordre til å betale så raskt som mulig, og renten bør ligge høyere enn markedsrenten for å motivere til gunstigere finansiering fra andre kilder.

For å unngå mange søknader om individuell nedsettelse av renten, vil imidlertid departementet nå fastsette en særskilt og lavere forsinkelsesrentesats på 6 % pa for perioden 1. juli – 31. desember 2020

Denne rentesatsen vil gjelde generelt i denne perioden for de skatte- og avgiftskrav den omfatter, uaktet om det gjelder eldre restanser eller nyere forfalte krav, og uavhengig av om skyldneren har søkt om utsatt betaling eller ikke. Den vil gjelde for alle skatte- og avgiftskrav som kan kreves inn med hjemmel i skattebetalingsloven og for andre krav som blir renteberegnet eter SI-Ioven § 7. Dette betyr at satsen ikke vil gjelde hvor krav under SI-loven renteberegnes på annet grunnlag, f eks i særlovgivningen.

Utsatt frist for foreldelse av krav om merverdiavgiftskompensasjon

Fristen for kommuners krav på merverdiavgiftskompensasjon etter kompensasjonsloven er meget kort. Normalt vil et krav på kompensasjon som oppstår i januar bli foreldet 10. juni samme år. For å lette på arbeidstrykket i kommunene og for å unngå at krav på kompensasjon blir foreldet flyttes foreldelsestidspunktet med en termin, fra 10. juni (firsten for 2. termin) til 31. august (firsten for 3. termin). 

Reduserte utgifter og kompensasjoner som følge av reduksjon i den lave satsen i merverdiavgiften

Tidligere har satsendringer i den lave merverdiavgiftssatsen før til justeringer på utgiftssiden i budsjettet, det gjelder regelstyrte ordninger som nøytraliserer virkninger merverdiavgiften, og ordninger om kjøp av persontransporttjenester. Ved denne satsreduksjonen blir det ikke gjort justeringer på utgiftssiden. Regjeringen foreslår imidlertid å redusere bevilgningene til NRK som er vedtatt i saldert budsjett. Bevilgningene til NRK reflekterer en avgiftssats på 12 %. Når nå avgiftssatsen er redusert til 6% mener regjeringen at bevilgningen bør reduseres med MNOK 200,4. 

Satsreduksjonen medfører også redusert kompensasjon gjennom blant annet merverdiavgiftskompensasjon for kommuner, det foreslås å justere ned overslagsbevilgningene med MNOK 90. 

Eiendomsskatt

Minstegrensen for utskriving av eiendomsskatt er i dag på 50 kroner. Denne grensen har ikke vært endret siden eiendomsskatteloven trådte ikraft i 1976. Regjeringen foreslår nå å foreta en justering i samsvar med endringen i pengeverdien, og foreslår minstegrensen øket til 300 kroner.

Regjeringen varslet videre ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2020 at den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig skulle reduseres fra 5 til 4 promille. Det ble opprinnelig varslet at endringen ville komme i forbindelse med et opplegg for kommuneøkonomien i kommuneproposisjonen for 2021. Regjeringen varsler nå at den tar sikte på å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig fra 2022.

Fritak for merverdiavgift på dybdejournalistikk

Det stilles i dag krav om at aviser, både i trykt og elektronisk format, må ha en bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff for å være omfattet av fritaket for merverdiavgift i merverdiavgiftsloven §§ 6-1 og 6-2. Av Prop. 107 LS fremgår det imidlertid at departementet ønsker å innføre en forskriftshjemmel i mval. § 6-1, om aviser.

I forskriften legger departementet opp til at det skal fastsettes at det med aviser menes redaktørstyrt medium som publiseres en gang i uken eller oftere og er rettet mot allmennheten. I tillegg legges det opp til avisen enten må ha bred journalistisk produksjon og publisere i hovedsak nyheter og aktualitetsstoff fra ulike samfunnsområder, eller dyptgående journalistisk produksjon og publisere i hovedsak nyheter og aktualitetsstoff fra et avgrenset samfunnsområde. 

Det tas sikte på at endringen skal tre i kraft 1. juli 2020. 

Redusert el-avgift ved utvinning av kryptovaluta i datasentre

Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2019 at elektrisk kraft som ble levert til utvinning av kryptovaluta i datasentre ikke skal omfattes av redusert el-avgift. Det ble forutsatt at Finansdepartementet skulle utarbeide forslag til avgrensninger og gjennomføring. Høringsinstansene har vært negative til forslaget, blant annet fordi det er avgiftsteknisk vanskelig å gjennomføre og kontrollere. Det er også EØS-rettslig usikkert, og medfører administrative kostnader for nettselskapene. Det motvirker også et ønske om etablering av flere datasentre i Norge.

Finansdepartementet foreslår derfor at vedtaket om full avgift på elektrisk kraft til utvinning av kryptovaluta i datasentre oppheves.

Omgåelsesnormen – innsnevring omtalt som avklaring

Den ulovfestede regelen om skattemessig gjennomskjæring (omgåelsesnormen), ble lovfestet i ny §13-2 i skatteloven i 2019. Regelen oppstiller vilkår for når myndighetene kan skattlegge som om vilkårene vår oppfylt, i tilfeller hvor skattyter har innrettet seg på en bestemt måte for å unngå eller redusere beskatning. 

På bakgrunn av «ConocoPhillips III»-dommen fra Høyesterett (Rt. 2014 s. 227) kommer ikke omgåelsesnormen til anvendelse ved salg av fast eiendom, når salget gjennomføres som aksjehandler for å få fritak etter fritaksmetoden. Skatteetaten har i etterkant av dommen lagt til grunn at omgåelsesreene heller ikke skal benyttes ved overføringa av andre eiendeler enn fast eiendom, der næringsvirksomheten blir overført på tilsvarende måte som i «ConocoPhillips III»-dommen. Departementet har nå fastslått at omgåelsesregelen i sktl. § 13-2 kan benyttes på vanlig måte når det overdras andre ting enn fast eiendom og overdragelsen skjer på tilsvarende måte som i Rt. 2014 s. 227. 

Etter vårt syn vil det nå være viktig at selskaper organiseres på en fremtidsrettet måte så tidlige som mulig. Vi antar at det i fremtiden kan bli vanligere å legge verdifulle eiendeler i singel purpose selskaper. 

Skatte- og avgiftsgruppen

K2_MC_DO_YOU_WANT_UPDATES

K2_MC_PRETEXT

K2_MC_POSTTEXT

The Law Firm of Seland Orwall uses cookies to, among other things, offer a better service to our clients. About cookies and privacy
I understand