God jul og godt nytt år!

Advokatfirmaet Seland Orwall DA ønsker alle sine klienter og forbindelser en riktig god jul og et godt nytt år. Vi oppsummerer i dette nyhetsbrevet viktige begivenheter innenfor våre sentrale fagområder denne høsten.

21/12/16

Forslag til forenkling av aksjelovgivningen

Aksjelovutvalget fremla i oktober 2016 utredningen NOU 2016:22 Aksjelovgivning for økt verdiskapning..

Formålet med endringsforslagene er å forenkle aksjelovgivningen med tanke på å lette de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet. Primærmålgruppen for forslagene er de små og mellomstore aksjeselskapene.

Forslagene i utredningen er sendt på høring med frist for uttalelser til 9. januar 2017. Etter planen skal det fremmes lovforslag for Stortinget i 2017.

Blant de sentrale endringsforslagene er:

  • Aksjelovene skal være teknologinøytrale.
  • Kravet til aksjekapital er foreslått redusert til én krone.
  • Hovedregelen blir at styremedlemmer som er valgt av generalforsamlingen sitter på ubestemt tid til de selv velger å fratre eller blir erstattet ved generalforsamlingens beslutning.
  • Kravet om utarbeidelse av åpningsbalanse ved stiftelse, fusjon, fisjon og omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap oppheves.
  • Generalforsamling skal kunne avholdes uten forutgående styrebehandling hvis samtlige aksjonærer samtykker, under forutsetning av at det er samsvar mellom selskapets styremedlemmer og aksjonærer.
  • Å oppheve regelen om styrets handleplikt dersom det må antas at selskapets egenkapital er mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Det foreslås isteden å erstatte regelen med en handleplikt for styret dersom egenkapitalen ikke lenger er forsvarlig.

Ny stiftelseslov

Den 21. oktober 2016 fremla stiftelsesutvalget sin utredning NOU 2016: 21 Stiftelsesloven. Utvalget foreslår å innføre en ny stiftelseslov. Formålet med reglene er å tilrettelegge for enklere etablering av stiftelser og videreutvikle stiftelsessektoren gjennom forenkling og presisering av regelverket.

Utvalget foreslår blant annet følgende:

  • Utvalget foreslår å oppheve skillet mellom alminnelige og næringsdrivende stiftelser.
  • Det foreslås at enkle vedtektsendringer som gjelder administrative forhold kan registreres uten forutgående søknad til Stiftelsestilsynet. På den annen side vil formålsendringer og endringer som den som opprettet stiftelsen har lagt vesentlig vekt på, fremdeles måtte godkjennes av tilsynet. Hensikten med forslaget er å bedre ressursbruken hos tilsynet.
  • Det foreslås å innføre en ny regel om avtaler mellom stiftelsen og styremedlemmer og andre nærstående. Formålet er å sikre at slike avtaler ikke inngås i strid med stiftelsens interesser og at avtalene blir dokumentert.
  • Utvalget foreslår at myndigheten til å beslutte gransking og oppnevne granskerne flyttes fra Stiftelsestilsynet til tingretten.
  • Det foreslås å pålegge styret en særlig handleplikt ved tap av stiftelsens egenkapital.
  • Det foreslås at utdelingsstiftelser skal kunne delegere myndigheten til å beslutte visse utdelinger til daglig leder. Det anbefales at alle stiftelser skal ha en plan for både formålsrealisering og kapitalforvaltning.

Innføring av land-for-land rapportering for skatteformål

Det innføres nye regler som pålegger større flernasjonale konsern å levere en land-for-land rapport for skatteformål til skattemyndighetene. Reglene er initiert av OECD og G 20 landenes BEPS-prosjekt.

Hovedformålet med reglene er å gi skatteetaten et bredere grunnlag for å utarbeide risikoanalyser i sin kontrollvirksomhet, særlig innen internprisingsområdet, for derigjennom å forhindre uthuling av skattegrunnlaget.

Det er lagt opp til at land-for-land rapportene skal utveksles automatisk mellom landene i det såkalte BEPS- prosjektet. En slik avtale er Multilateral Competent Authority Agreement on the Exchange of Country-by-Country Reports (CbC MCAA). Denne avtalen ble undertegnet av Norge 27. januar 2016, og pr. 21 oktober har 49 land sluttet seg til avtalen.

Rentebegrensningsregler i strid med EØS avtalen

EFTAs overvåkningsorgan ESA avsa 25. oktober 2016 en avgjørelse der det ble fastslått at den norske rentebegrensningsregelen i skatteloven 6-41 er i strid med EØS avtalens artikkel 31 om fri etableringsrett. ESA begrunner dette med at de norske rentebegrensingsreglene indirekte vil virke forskjellig på norske og utenlandske konsern, fordi de trolig ikke vil bli anvendt på lån innenfor et norsk konsern. Selskaper som opererer på tvers av landegrensene vil dermed få en ulempe, noe ESA mener er i strid med den frie etableringsrett innenfor EØS.

Avgjørelsen vil kunne få stor betydning for virksomheter som har grenseoverskridende virksomhet i Norge og annen EØS-stat, fordi slike virksomheter kan ha fått sine rentefradrag begrenset i større grad enn det som er lovlig. Konsekvensen av dette er at virksomhetene kan kreve tilbakebetaling av skatt.

Forslag om å endre beskatning av aksjeinvesteringer gjennom fondskonto

Finansdepartementet foreslår gjennom et høringsnotat datert 27. oktober å innskjerpe beskatning av investeringer gjennom fondskonto. Skjerpingen vil være aktuell der forsikringselementet i fondskontoen er underordnet.

Forslaget innebærer at aksjeinvesteringer gjennom fondskonto skal skattlegges på samme måte som annen aksjeinvestering, forutsatt at forsikringselementet i fondskontoen er underordnet.

Det foreslås at de nye reglene skal gjelde fra og med inntektsåret 2018. Videre skal det gjelde en overgangsregel som innebærer at aksjeandelen per 1. januar 2018 legges til grunn ved iverksettelse av reglene, for investeringer i fondskonto gjennomført før 1. januar 2018.

Høyesterettsavgjørelse om anvendelsesområdet for skatteloven § 13-1

Den 18. oktober avsa Høyesterett dom i den såkalte IKEA-saken. Faktum i saken var at IKEA Handel og Eiendom AS hadde utfisjonert eiendommer til et nytt konsern som ble eid av morselskapet i Nederland. IKEA handel og eiendom kjøpte deretter aksjer i det nye konsernet, slik at de ble indirekte eiere av eiendommene til tidligere hadde solgt. Aksjekjøpet ble finansiert ved opptak av lån fra et belgisk konsernselskap. IKEA hevdet at det skulle gjøres gjeldsrentefradrag på det konserninterne lånet.

Høyesterett konkluderte med at skatteloven § 13-1 ikke kunne anvendes i saken på bakgrunn av at lånet IKEA tok opp var reelt og ytet på markedsmessig vilkår. Videre uttalte Høyesterett at 13-1 ikke er anvendelig på transaksjonsrekker som omfatter reelle og lovlige egenkapitaltransaksjoner.

Derimot konkluderte Høyesterett med at rentefradraget kunne nektes med grunnlag i den ulovfestede gjennomskjæringsregelen. Høyesterett uttalte at utskillelsen av eiendommene til en underliggende struktur var forretningsmessig. Imidlertid mente Høyesterett at den valgte fremgangsmåte var klart skattemessig motivert, da det fantes alternative måter til å foreta et lånefinansiert tilbakekjøp fra det nederlandske selskapet. Grunnvilkåret for gjennomskjæring - at transaksjonen var skattemessig motivert - var således oppfylt.

Statsbudsjettet 2017

Statsbudsjettet for 2017 er nå vedtatt og inneholder en del viktige justeringer:

  • Den alminnelige inntekts- og selskapsskatt reduseres fra 25% til 24%.
  • Da en lavere skatt på alminnelig inntekt i utgangspunktet vil gjøre det mer gunstig for aktive eiere i eget selskap å ta ut arbeidsinntekt i form av aksjeutbytte, øker oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. for 2017. Dette gjøres for at den samlede marginalskatten for utbytte mv. inkludert den underliggende selskapsskatten, skal forbli omtrent uendret. Dette gjennomføres ved at utbytte mv. økes med faktoren 1,24 før beregning av 24 pst. skatt på mottakers hånd.
  • Grunnrenteskattesatsen for vannkraftsektoren øker med 1,3 prosentenheter til 34,3 prosent. For særskattesatsen på petroleumsvirksomhet øker særskattesatsen med én prosentenhet, samtidig som friinntektssatsen reduseres fra 5,5 til 5,4 prosent per år.
  • Det innføres ny finansskatt på lønn og overskudd i finanssektoren fra inntektsåret 2017. Finansskatten består av to elementer: En ekstraskatt på lønnsgrunnlaget på 5 % og en selskapsskatt på 25%.
  • Formueskatten opprettholdes på 0,85%, men bunnfradraget økes fra NOK 1 400 000 til 1 480 000. Videre innføres en verdsettingsrabatt på 10% for aksjer.
  • For formuesskattepliktige gis det ved verdsettelsen av aksjer og andre driftsmidler en verdsettingsrabatt på 10%. Det skal foretas en tilsvarende reduksjon på 10% av gjelden som tilordnes aksjer og driftsmidler.
  • Satsen for minstefradraget i lønnsinntekt øker fra 43% til 44%. Minstefradragets øvre grense øker fra kr. 91 450 til kr. 94 750.
  • Merverdiavgiftskompensasjonsordningen utvides. Blant annet skal ordningen omfatte borettslag og eierseksjonssameier som har et botilbud som fremstår som et integrert heldøgn helse- og omsorgstilbud i kommunenes lovpålagte tjenesteproduksjon.
  • På bakgrunn av at regjeringen ønsker å stimulere til investering i annet enn fast eiendom, innføres det en gradvis formuesrabatt. Rabatten for 2017 er på 10 prosent og gjelder kun formuesskattepliktige skattytere. Det gis dermed ikke rabatt ved formuesverdsettelsen i aksjeselskap.
  • Regjeringen foreslår at personlige skattytere kan opprette en aksjesparekonto, hvor innskudd på kontoen kan brukes til å investere i børsnoterte aksjer og andeler i aksjefond.
  • Endringer av skjermingsrenten i aksjonær-, deltaker- og foretaksmodellen er vedtatt. Regjeringen foreslår at det legges til 0,5 prosentenheter på skjermingsrenten før skatt. For aksjonærer og deltakere skal skjermingsrenten fortsatt nedjusteres med skattesatsen på alminnelig inntekt.

Trenger du en advokat med høy kompetanse og personlig tilnærming?

Kontakt oss

Do you need a lawyer with high expertise and a personal approach? 

Contact us