Vårens viktigste begivenheter innenfor skatte- og avgiftsområdet, med ønske om god sommer

fredag, 1 juli 2016

Advokatfirmaet Seland Orwall DA ønsker alle sine klienter og forbindelser en riktig god sommer. Vi benytter anledning til å oppsummere enkelte viktige begivenheter innenfor skatte- og avgiftsområdet denne våren.

Dommer fra Høyesterett

Spørsmål om endring av ligning og tilleggsskatt, Høyesteretts dom av 3. juni 2016, HR-2016-1179-A

Saken gjaldt gyldigheten av ligningen for Transocean Inc. for inntektsåret 1999. Det første spørsmålet i saken var om det ved ligningen for 1999 ble gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om en utdeling på ca. kr 99 millioner fra datterselskapet Transhav AS, slik at hjemmel til å endre ligningen var ti år etter ligningsåret, jf. ligningsloven § 9-6. Det andre spørsmålet var om det var adgang til å ilegge Transocean Inc. skjerpet tilleggsskatt, jf. ligningsloven § 10-2, jf. § 10-5.

Ved behandlingen av spørsmålet om adgangen til å endre ligningen for Transocean Inc. tok Høyesterett først stilling til hvordan ligningsloven § 9-6 nr. 3 bokstav a skal forstås når oppgaveplikten etter ligningsloven § 5-7 er pålagt et annet rettssubjekt enn det som mottar utbyttet. Høyesterett poengterte at opplysningsplikten påhvilte det utdelende selskapet – i saken Transhav AS – og at det avgjørende således måtte være om dette selskapet hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter ligningsloven kapittel 4. Videre konkluderte Høyesterett med at Transhav AS hadde gitt uriktige opplysninger, og at toårsfristen i ligningsloven § 9-6 nr. 3 bokstav a ikke kom til anvendelse. Fristen for å endre ligningen for Transocean Inc. var derfor ti år etter ligningsåret, jf. ligningsloven § 9-6 nr.1.

Ved behandlingen av spørsmålet om skjerpet tilleggsskatt uttalte Høyesterett at det bare er skattyter som «gir» ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger som kan illegges tilleggsskatt etter ordlyden i ligningsloven § 10-2 nr. 1. Videre poengterte Høyesterett at reglene om tilleggsskatt etter lovens system uløselig er knyttet til opplysningsplikten i ligningsloven § 4-1. På bakgrunn av disse betraktningene konkluderte Høyesterett med at ligningsmyndighetene ikke hadde hjemmel til å ilegge Transocean Inc. tilleggsskatt.

Beregning av brutto skattepliktig inntekt ved nettolønnsavtale, Høyesteretts dom av 11. mai 2016, HR-2016-1050-A

Saken gjaldt beregningen av brutto skattepliktig inntekt for en arbeidstaker med en såkalt nettolønnsavtale. I saken hadde arbeidsgiver (Hydro) og arbeidstaker inngått en nettolønnsavtale, og arbeidstaker kom inn under ettårsregelen i skatteloven § 2-1 tiende ledd om nedsatt skatt som følge av utenlandsopphold. Nettolønnsavtalen innebar at Hydro i tillegg til lønn skulle betale arbeidstakers skatter og avgifter til Norge og Qatar. 

Ved nettolønnsavtaler blir nettolønnen omregnet til en bruttoinntekt, det blir foretatt en såkalt oppgrossing. Begrunnelsen for dette er at arbeidsgivers dekning av den ansattes skatter og avgifter er en skattepliktig fordel for den ansatte. Den oppgrossede bruttoinntekten danner således grunnlag for skatte- og avgiftsberegningen.  

Det sentrale spørsmålet i saken var således hvordan denne oppgrossingen skulle foretas, nærmere bestemt hva som utgjorde arbeidstakers reelle fordel av at Hydro betalte hans skatter og avgifter. Fra skattyters side ble det anført at det ved oppgrossingen kun skulle tas i betraktning de skatter og avgifter som Hydro faktisk dekket, mens staten på den annen side anførte at oppgrossingen også måtte hensynta den skatt Hydro måtte ha betalt om arbeidstaker ikke kom inn under skattenedsettelsesregelen i skatteloven § 2-1 tiende ledd.  

Høyesteretts flertall ga skattyter medhold. Høyesterett begrunnet avgjørelsen med at skattyteren ikke kunne anses å ha oppnådd noen reell økonomisk fordel av nettolønnsavtalen med unntak av skatten/avgiften som arbeidsgiveren faktisk dekket, og dermed var det ikke hjemmel for å skattlegge ham for mer enn dette.  

Dokumentavgift ved oppløsning av sameie, Høyesteretts kjennelse av 17. mars 2016, HR-2016-606-A

Saken gjaldt beregning av dokumentavgift ved tinglysning av oppløsning av et sameie i en hytteeiendom som bestod av flere matrikkelenheter. Spørsmålet i saken var om man ved avgiftsberegningen skulle gjøre fradrag for erververens ideelle andel i hele sameiet som oppløses, jf. dokumentavgiftsloven § 7 femte ledd, eller om fradraget bare skulle omfatte verdien av erververens ideelle andel i den matrikkelenhet som sameieren erverver full eiendomsrett til, jf. Stortingets avgiftsvedtak § 2 første ledd bokstav d. Det oppstod således en motstrid mellom to rettskilder som Høyesterett måtte ta stilling til.

Ved den konkrete vurderingen i saken mente Høyesterett at det verken av Stortingets avgiftsvedtak eller av dets forarbeider klart fremgikk at man hadde til hensikt å fravike dokumentavgiftsloven § 7 femte ledd til borgernes ugunst. Ved beregningen av dokumentavgiften skulle det dermed gjøres fradrag for verdien av den sameieandel som vedkommende hadde i hele sameiet – alle matrikkelenhetene – før oppløsningen. Vedtaket fra Statens Kartverk – der det ble gjort fradrag for verdien av erververens ideelle andel i den enkelte matrikkelenhet sameieren ervervet full eiendomsrett til – bygget således på en uriktig forståelse av dokumentavgiftsloven § 7 femte ledd sett i sammenheng med Stortingets avgiftsvedtak § 2 første ledd bokstav d. Vedtaket måtte dermed oppheves. 

Andre viktige begivenheter

Skatteforliket

I mai i år ble de seks partiene Frp, Høyre, Venstre, Krf, Senterpartiet og Arbeiderpartiet enige om flere prinsipper ved skattleggingen i Norge, det såkalte «skatteforliket». Forliket omfattet 17 punkter hvorav følgende nevnes:

Det skal innføres en finansskatt fra 2017. Dette er en skatt på merverdien i finansielle tjenester, og må ses i lys av at sektoren er unntatt fra merverdiavgift.

Innen 2018 skal satsen i alminnelig inntekt for selskap og person reduseres til 23 prosent.

Innen 2018 skal det innføres en verdsettingsrabatt på 20 prosent for aksjer og driftsmidler. Dette innebærer at formuesskatten vil bli beregnet ut fra 80 prosent av verdien på det som ofte omtales som arbeidende kapital.

I tråd med regjeringens forslag vil utbytteskatten holdes rundt dagens nivå, der den totale skattebelastning for utbytteskatt og selskapsskatt blir sett i sammenheng.

Forliket oppstiller ulike tiltak for modifikasjon av taushetsplikten for advokater på skatteområdet. Det ble blant annet oppnådd enighet om å opprette et ekspertutvalg som skal vurdere om det bør gjøres ytterligere begrensninger i skatterådgiveres, herunder advokaters, taushetsplikt på skatteområdet. 

Revidert nasjonalbudsjett

I mai i år presenterte regjeringen revidert nasjonalbudsjett. På skatte- og avgiftsområdet ble det inntatt enkelte viktige endringer, blant annet:

  • Regjeringen foreslår at eierne av bedrifter som går med underskudd skal få utsatt formuesskatten. Ordningen skal gjelde fra og med inntektsåret 2016, og vil dersom det går gjennom få betydning for neste års selvangivelse.
  • Regjeringen foreslår at kommunene skal kunne velge om de vil frita fritidseiendommer fra eiendomsskatt. Endringen er foreslått å gjelde fra og med skatteåret 2017.
  • Regjeringen foreslår at eiendomsskattesatsen ved første gangs utskriving på bolig og fritidsbolig ikke skal settes høyere enn to promille.
  • Regjeringen foreslår at skattebegrensningene skal gjelde også for trinnskattens trinn 1 og 2, og ikke bare for skatt på alminnelig inntekt og trygdeavgift, slik reglene er nå. Endringen skal gjelde fra og med 2016.

 

Ønsker du å motta oppdateringer fra oss?

Send meg nyhetsbrev om statsbudsjettet, viktige lovendringer, og andre nyheter.

For mer informasjon om hvordan vi behandler dine personopplysninger, se vår personvernerklæring

Advokatfirmaet Seland Orwall bruker informasjonskapsler for blant annet å kunne tilby en bedre tjeneste for våre kunder. Om informasjonskapsler og personvern
Jeg forstår