Revidert nasjonalbudsjett 2018 med forslag til endringer i skatte- og avgiftsreglene

tirsdag, 15 mai 2018

I forbindelse med dagens fremleggelse av Revidert Nasjonalbudsjett (RNB) for 2018 (Prop. 86 LS), har Regjeringen tradisjonen tro fremmet enkelte forslag til endringer i skatte-, avgifts- og tollovgivningen. I dagens forslag har Regjeringen fokusert på bedre regler for rapportering og skattlegging av naturalytelser, samt å forenkle reglene for utenlandske arbeidstakere. Nedenfor redegjør vi kort for enkelte av de foreslåtte endringene. 

Innholdsfortegnelse (hurtignavigering)

  1. Bedre regler for rapportering og skattlegging av naturalytelser
  2. Dokumentasjonskrav for redusert kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer
  3. Enklere regler for utenlandske arbeidstakere
  4. Skattehull tettes for overføring til aksjesparekonto
  5. Gevinst og tap ved gavesalg av aksjer m.m.
  6. Land-for-land rapportering
  7. Merverdiavgift
  8. Endringer i skatteforvaltningen

1. BEDRE REGLER FOR RAPPORTERING OG SKATTLEGGING AV NATURALYTELSER

Regjeringen foreslår flere endringer av reglene for skattlegging av naturalytelser. 

For det første foreslår regjeringen at arbeidsgiver skal ha ansvaret for å rapportere ansattes naturalytelser, også når disse kommer fra tredjeparter. Med tredjeparter forstås forretningspartnere som leverandører og kunder, samt andre dersom arbeidsgiver yter noe tilbake til den som gir arbeidstaker en fordel. Det foreslås samtidig at tidfesting og fristen for å rapportere slike ytelser skal forlenges med to måneder, slik at arbeidsgiver skal få bedre tid til å innhente eventuelle opplysninger fra tredjepersoner. Etter dagens ordning skal naturalytelser tidfestes i den kalendermåned de ble mottatt, og rapporteres senest den 5. i påfølgende måned.  

Naturalytelser vedsettes i dag til omsetningsverdi, med visse unntak. Regjeringen foreslår en presisering av begrepet omsetningsverdi. Omsetningsverdi skal forstås som den prisen som er allment tilgjengelig for forbrukere av samme varer og tjenester (prisen i sluttbrukermarkedet). Videre går forslaget ut på at arbeidsgiver ved verdifastsettelsen kan ta hensyn til rabatter og tilbudspriser som er tilgjengelig for forbruker uavhengig av arbeidsforhold. Verdifastsettingen skal skje når den ansatte tar imot ytelsen, eller når det oppsto mulighet for den ansatte til å ta imot ytelsen. Samtidig foreslås det å oppheve reglene for varer og tjenester i bedriften og varer/tjenester kjøpt inn spesielt til ansatte. Disse kan i dag verdsettes til henholdsvis arbeidsgivers utsalgspris og arbeidsgivers anskaffelsesverdi. 

Videre har Regjeringen foreslått endringer i reglene for skattefrie personalrabatter. Verdien av personalrabatter skal fastsettes med utgangspunkt i omsetningsverdien for sluttbruker. Det foreslås innføring av et maksimalt fribeløp for arbeidstakere per år, samt at rabatter ikke kan overstige 50 % av prisen for den enkelte vare eller tjeneste. Beløpsgrensen vil bli fastslått i forbindelse med statsbudsjettet for 2019. 

Regjeringen har også foreslått endringer i vilkår og beløpsgrensene for skattefrie gaver i arbeidsforhold. 

Videre har Regjeringen sett på skattefritaket for overtidsmat. Tidsgrensen for skattefri overtidsmat foreslås senket fra 12 til 10 timer. Samtidig skal det innføres en beløpsgrense som vil bli fastlagt i forbindelse med statsbudsjettet for 2019. Skattefritaket for ikke-legitimerte merkostnader for kost ved fravær fra hjemmet i minst 12 timer foreslås samtidig opphevet. 

Skattefritaket for fri avis foreslås endret fra vilkår om ansatt med «et spesielt informasjonsbehov» og abonnement på dagsavis levert hjem, til ansatte med «tjenestleg behov» på grunn av sitt arbeid. Dette åpner for skattefritaket kan omfatte rene elektroniske abonnementer. 

Skattefritak for matkuponger og arbeidsgiverfinansierte barnehageplasser for ansattes barn foreslås opphevet.

Endringene foreslås å tre i kraft med virkning fra og med 1. januar 2019. 

2. DOKUMENTASJONSKRAV FOR REDUSERT KILDESKATT PÅ UTBYTTE TIL UTENLANDSKE AKSJONÆRER

Alminnelig kildeskatt ved utdeling av utbytte fra norske selskap til utenlandske aksjonærer er 25 %. Utenlandske aksjonærer kan imidlertid ha krav på redusert kildeskatt som følge av skatteavtale eller fritaksmetoden. Departementet har gitt Skattedirektoratet i oppdrag å utarbeide et forslag til forenkling av dokumentasjonskravene for at utenlandsk aksjonær skal få slik redusert kildeskatt. Det varsles at forslaget vil bli fremlagt og sendt på høring allerede i neste måned (juni 2018), og at endringene vil tre i kraft 1. januar 2019. 

3. ENKLERE REGLER FOR UTENLANDSKE ARBEIDSTAKERE

Regjeringen foreslår å innføre enklere regler for skattlegging av personer som er bosatt i utlandet, men som arbeider i Norge. Ordningen vil dermed først og fremst gjelde utenlandske arbeidstakere med kortvarig opphold i Norge. Forslaget går ut på at lønnsinntekter blir skattlagt etter bruttometoden med en fast skattesats på 25 prosent, og at skattyter ikke får fradrag i skattegrunnlaget eller utregnet skatt. Det innebærer også at standardfradraget for utenlandske arbeidstakere oppheves. Skatten skal fastsettes løpende gjennom skattetrekk hos arbeidsgiver og meldinger til skatteetaten. Forslaget innebærer at skattyter ikke trenger å levere skattemelding for de inntekter som blir skattlagt etter den nye ordningen. Videre fremkommer det av forslaget at brutto arbeidsinntekt etter den nye ordningen ikke skal samordnes med andre grunnlag.

Det er klare begrensninger i ordningen, ved at personer som har næringsinntekter ikke omfattes. Videre innføres det et tak for hvor store inntekter som kan inngå i ordningen, ved at utenlandske skattytere med årlige lønnsinntekter over trinn 3 i trinnskatten (kr. 598 050 i 2018) ikke omfattes av ordningen. På grunn av diskrimineringsforbudet i EØS-avtalen foreslår regjeringen at ordningen gjøres frivillig, slik at utenlandske skattytere kan velge å bli skattlagt etter de ordinære regler. 

Utenlandske arbeidstakere på norsk sokkel (sokkelarbeidere) og utenlandske sjøfolk omfattes ikke av forslaget til ny ordning, og vil fortsatt beholde standardfradraget for utenlandske arbeidstakere etter skatteloven § 6-70.

Endringen foreslås gjennomført ved endringer i skatteloven, skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven, og skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.   

4. SKATTEHULL TETTES FOR OVERFØRING TIL AKSJESPAREKONTO

Etter overgangsreglene for aksjesparekonto kan aksjer med negativ inngangsverdi overføres til aksjeparekonto uten at den negative inngangsverdien blir skattlagt hverken ved realisasjonen eller når midlene tas ut av kontoen. Dette «skattehullet» foreslås nå tettet ved at den negative inngangsverdi skattlegges ved overføringen av aksjen til aksjesparekontoen. Aksjen vil deretter ha 0 i inngangsverdi på kontoen. Endringen ble varslet i en nyhetssak 26. april 2018, og lovendringen er foreslått innført med virkning fra samme dag for å hindre skattetilpasninger.

5. GEVINST OG TAP VED GAVESALG AV AKSJER M.M.

Gavemottaker overtar givers inngangsverdi (kontinuitet). Ved innføring av redusert alminnelig skatt ble det innført regler om oppjustering av aksjeutbytter og –gevinster. Ved gavesalg av aksjer ble det da, ved en feil (en «inkurie» i departementets språkdrakt), angitt at inngangsverdien for mottaker skulle korrigeres med oppjustert gevinst/tap hos giver, og ikke faktisk gevinst/tap. Denne logiske/matematiske feilen i bestemmelsen rettes nå ved en korrigering av bestemmelsen i Sktl. § 10-33. Endringen foreslås med umiddelbar ikrafttreden. 

6. LAND-FOR-LAND RAPPORTERING

Regjeringen foreslår i Revidert Nasjonalbudsjett en endring i reglene om land-for-land rapportering for å motvirke flytting av overskudd og uthuling av det nasjonale skattegrunnlag. Etter gjeldende rett følger det av skatteforvaltningsloven § 8-12 andre ledd bokstav b at dersom morselskapet til en norsk virksomhet er hjemmehørende i en jurisdiksjon som ikke har avtale om automatisk utveksling av land-for-land-rapporter med Norge skal den norske virksomheten levere land-for-land-rapport til Norge. 

For at Norge skal oppfylle minimumsstandarden i tiltak 13 i BEPS-prosjektet, foreslås det nå å endre bestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 8-12 andre ledd bokstav b. Endringen innebærer at norske virksomheter bare får sekundær rapporteringsplikt dersom morselskapet i konsernet er hjemmehørende i et land som har inngått avtale med Norge som legger til rette for utveksling av informasjon med Norge, men som ikke har en avtale som åpner for automatisk utveksling av land-for-land-rapporter. Endringen foreslår at endringen skal tre i kraft straks med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2018 og senere. 

7. MERVERDIAVGIFT

Revidert nasjonalbudsjett inneholder kun konkrete forslag til endringer i merverdiavgiftslovgivningen knyttet til sammenslåing og deling av kommuner – andre endringer er ikke ferdig utredet og undergis kun omtale. 

Det foreslås at merverdiavgiftsloven § 9-2 får et nytt sjette ledd hvoretter inngående avgift knyttet til kommunale vann- og avløpsanlegg ikke skal justeres som følge av vedtak om deling eller sammenslåing av kommuner. Justeringsplikten for disse anleggene går automatisk over til den nye kommunen. Merverdiavgiftskompensasjonsloven ble i forbindelse med RNB 2017 endret slik at overdragelse av bygg og anlegg ved deling eller sammenslåing av kommuner ble unntatt for justeringsplikt. Det foreslås nå at merverdiavgiftskompensasjonsloven § 16 får et nytt 2. punktum i annet ledd, hvoretter den overtakende kommune på samme måte som for vann- og avløpsanlegg automatisk overtar justeringsplikten knyttet til slike bygg og anlegg.

Endringene i merverdiavgiftslovgivningen foreslås å tre i kraft straks, og med virkningstidspunkt 1. januar 2017. Det er ikke redegjort nærmere for denne tilbakevirkende kraft av lovendringen enn at samtlige kommuner som inngår i kommunereformen dermed blir omfattet. Grunnlovens § 97 er ikke nevnt.

I tillegg omtales det pågående arbeidet med avgiftsmessig likestilling av driftsmidler i reindriftsnæringen med driftsmidler benyttet i jordbruksnæringen. Snøskutere og ATV’er er sentrale driftsmidler i reindriftsnæringen. Det arbeides med et regelverk som unntar slike driftsmidler fra engangsavgift og gir den merverdiavgiftspliktige rett til fradrag for inngående avgift på anskaffelsene hvor det i dag ikke foreligger fradragsrett for de kjøretøy som er klassifisert som personkjøretøy. 

På bakgrunn av anmodningsvedtak fattet av Stortinget 4. desember 2017 har regjeringen vurdert utvidelse av avgiftsfritaket for medier. Regjeringen er kommet frem til at den ikke vil fremme forslag om fritak for merverdiavgift ved omsetning av enkeltartikler, det være seg fra journalister, bloggere eller andre rettighetshavere. Når det gjelder elektroniske tidsskrift tar regjeringen sikte på å innføre fritak for merverdiavgift på elektroniske parallellutgaver av avgiftsfritatte tidsskrift på papir, og vil med andre ord ikke innføre et generelt fritak for alle elektroniske tidsskrifter. Fritak for avgift for elektroniske tidsskrifter regnes som offentlig støtte og må derfor godkjennes av ESA før det kan tre i kraft. Regjeringen vil komme tilbake til slikt fritak.

8. ENDRINGER I SKATTEFORVALTNINGEN

Overføring av klagesaker fra Skatteklagenemnden

Siden ikrafttredelsen av ny skatteklagenemnd 1. juli 2016 har nemnden bygget seg opp store restanser. I revidert nasjonalbudsjett foreslås det enkelte endringer for å redusere sakstilfanget til nemnden. Kompetansen til å avgjøre klager i enkelte sakstyper foreslås overført fra nemnden til Skattedirektoratet. Endringene gjelder sakstyper hvor klagen ofte gjelder mindre beløp, og hvor man anser at skattyters rettssikkerhet vil bli godt nok ivaretatt gjennom Skattedirektoratets behandling. Det foreslås at endringene trer i kraft fra 1. august 2018. 

Tvangsmulkt etter a-opplysningsloven

I dag har Skattedirektoratet kompetanse til å ilegge den som ikke innrapporterer alle opplysninger innen fristen en løpende tvangsmulkt. Tvangsmulkten kan helt eller delvis ettergis dersom misligholdet skyldes forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll, eller dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det. Klageinstansen er i dag Skatteklagenemnda, som årlig mottar mellom 1.000 og 1.300 slike klager til behandling.

Departementet foreslår at kompetansen til å avgjøre klager over vedtak om tvangsmulkt etter a-opplysningsordningen overføres fra Skatteklagenemnda til Skattedirektoratet. Samtidig foreslår også en endring slik at det er skattekontoret som treffer vedtak om løpende tvangsmulkt og forsinkelsesgebyr i første instans.

Det foreslår samtidig at klagene fortsatt skal avgjøres etter reglene i skatteforvaltningsloven kap. 13.

Klager over «mindre beløp»

Departementet foreslår å innføre en beløpsgrense for nemndsbehandling. Forslaget innebærer at saker der klagegjenstanden er under kr 25.000,- skal behandles av Skattedirektoratet. Beløpsgrensen skal gjelde for klagen i sin helhet. Det vil si at dersom klagen gjelder flere ulike skattearter, er det det samlede skattebeløpet om avgjør om klagen skal behandles av nemnden. Det inkluderer også tilleggsskatt. Beløpsgrensen er generell og gjelder uavhengig av om skattyter er privatperson, selskap eller personlig næringsdrivende.

Slik regelen er foreslått utformet åpner loven for at Skattedirektoratet behandler klager når klagen gjelder «mindre beløp». Den konkrete beløpsgrensen foreslås fastsatt i forskrift. Dermed åpnes det for at beløpsgrensen kan økes uten at lovens ordlyd endres.

Saker om skattebegrensning ved liten skatteevne

Skatteklagenemnda behandler årlig ca 8-900 saker som gjelder klager på vedtak om skattebegrensning. Vurderingen er ofte knyttet opp til konkrete beløpsgrenser, og skattyter får medhold i færre enn 2 % av klagene. Kompetansen til å avgjøre klagesakene foreslås overført til Skattedirektoratet i sin helhet.

 

Ønsker du å motta oppdateringer fra oss?

Send meg nyhetsbrev om statsbudsjettet, viktige lovendringer, og andre nyheter.

For mer informasjon om hvordan vi behandler dine personopplysninger, se vår personvernerklæring

Advokatfirmaet Seland Orwall bruker informasjonskapsler for blant annet å kunne tilby en bedre tjeneste for våre kunder. Om informasjonskapsler og personvern
Jeg forstår