Kravet til god forretningsskikk i markedsføringsloven

Markedsføringsloven (lov 9.1.2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv.) § 25 skal verne mot illojale handlinger mellom næringsdrivende. Bestemmelsen har følgende ordlyd:

15/10/14

Markedsføringsloven (lov 9.1.2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv.) § 25 skal verne mot illojale handlinger mellom næringsdrivende. Bestemmelsen har følgende ordlyd:

"I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom."

Bestemmelsen er en videreføring av generalklausulen i tidligere markedsføringslov fra 1972. Andre deler av markedsføringsloven er endret og tilpasset EU-reglene på området, men § 25 har samme ordlyd som tidligere.

Begrepet "god forretningsskikk" er en såkalt rettslig standard hvis konkrete innhold kan endre seg med tiden og med samfunnsutviklingen. Næringslivets eller en bransjes oppfatninger av hvilke normer og regler som gjelder, kan bidra i den skjønnsmessige vurderingen av om et forhold er i strid med god forretningsskikk eller ikke.

Markedsføringsloven § 25 er en forbudsbestemmelse, og opptreden i strid med regelen må opphøre. Den som mener at det foreligger brudd på bestemmelsen kan enten bringe saken inn for Næringslivets Konkurranseutvalg (NKU), eller reise søksmål for de ordinære domstoler. Brudd på loven vil kunne gi grunnlag for erstatningskrav.

Typiske handlinger som kan rammes av forbudet er etterlikninger av produkter, etablering av konkurrerende virksomhet og negativ omtale av konkurrenter.  I det følgende gis noen eksempler for å illustrere når markedsføringsloven § 25 kan være aktuell å benytte.

I en sak for Høyesterett hadde et ingeniørfirma og et båtbyggerfirma inngått avtale om å utvikle og produsere en luftputekatamaran. Båtbyggerfirmaet sa opp avtalen etter at 15 skip var bestilt, og med ny samarbeidspartner utviklet dette firmaet en konkurrerende "annen generasjon av båten". Høyesterett fant at åndsverkloven ikke ga beskyttelse mot at tegningene til båt nr. 1 i en viss utstrekning var blitt benyttet under konstruksjonen av den nye båten. Den samlede bruken av tegninger, byggespesifikasjoner og resultater fra modellforsøk for båt nr. 1 var imidlertid et brudd på kravet til god forretningsskikk, - og i tillegg rettsstridig utnyttelse av bedriftshemmeligheter.

Produksjon av uoriginale deler er lov, selv om dette medfører utnyttelse av originalprodusentens innsats ved produktfremstilling og markedsføring. Et eksempel fra nyere rettspraksis er produksjon og salg av en uoriginal del til et motorvarmersystem. Originalprodusenten fremsatte krav om salgsforbud og erstatning med grunnlag i markedsføringsloven, men tapte. Slik lagmannsretten vurderte bevisene var den uoriginale delen forskriftsmessig fremstilt. Det er kun ved markedsføring av uoriginale deler som er av urimelig dårlig kvalitet, og som derved representerer særlig risiko for funksjonssvikt ved hovedproduktet, at dette kan medføre et brudd på § 25.

Ved etablering av konkurrerende virksomhet gjelder i utgangspunktet konkurransefrihet. Markedsføringsloven § 25 kan likevel innebære et visst vern mot etablering av konkurrerende virksomhet dersom en ansatt etablerer slik virksomhet, eller en samarbeidspartner etablerer konkurrerende virksomhet mens samarbeidsforholdet fortsatt består.

Nedsettende omtale om konkurrenter og andre næringsdrivende kan være i strid med god forretningsskikk. Skrankene som markedsføringsloven her medfører, må imidlertid tolkes i lys av den grunnleggende ytringsfriheten nedfelt i Grunnloven og menneskerettighetskonvensjonen. For sammenliknende reklame, der negativ omtale av konkurrenter lett kan forekomme, finnes det en egen forskrift (forskrift om sammenliknende reklame, FOR-2000-12-19-1653) som gir regler for hvilke rammer næringsdrivende må holde seg innenfor.

Trenger du en advokat med høy kompetanse og personlig tilnærming?

Kontakt oss

Do you need a lawyer with high expertise and a personal approach? 

Contact us