Lønnsskatt i finanssektoren

Finansnæringen må ta deler av regningen i Finanskomiteens skatteforlik. Forliket innebærer innføring av en finansskatt fra 2017.

24/5/16

Finansnæringen må ta deler av regningen i Finanskomiteens skatteforlik. Forliket innebærer innføring av en finansskatt fra 2017.  

Samarbeidspartiene og opposisjonen (unntatt SV) kunngjorde onsdag i forrige uke et 17 punkts skatteforlik, for det som opprinnelig var et omfattende arbeid med tilpasning av skattelovgivningen til den internasjonale utviklingen.

Politikerne har ikke kommet i mål med et resultat som tilsvarer en skattereform.  

Det ble oppnådd enighet om at selskapsskatten skal senkes fra dagens 25 % til 23 % i 2018. En skattesats på 23 % er mer på linje med de øvrige nordiske og andre sammenlignbare land.  

Inndekningen av tapt skatteproveny skal delvis skje ved å innføre en finansskatt fra 2017.

Finanssektoren beskattes i utgangspunktet som annen næringsvirksomhet. En forskjell er at finansielle tjenester innenfor kjerneområdene til bank, forsikring og verdipapirhandel etter sin art er unntatt merverdiavgift. Disse tjenestene faktureres uten merverdiavgift. Motsatsen er at de heller ikke har fradragsrett for avgift som påløper på tilhørende kostnader. Merverdiavgiften blir en endelig kostnad i finanssektoren. Dette er i samsvar med hovedlinjene i tilsvarende regelverk i EU. Årsaken til unntaket er utfordringen med å fastsette avgiftsgrunnlaget for enkelte finansinntekter, særlig sammensatte ytelser og tjenester som genererer margininntekter (rentemarginer, mv.). Statens provenytap av unntaket er i 2014 anslått til ca. 8 milliarder kroner.  

Angivelig var et av de mest kontroversielle punktene i Skatteforliket å innføre en finansskatt. I skatteforliket heter det:

"Det innføres en finansskatt fra 2017. Dette er en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting, og ses i lys av at sektoren er unntatt fra merverdiavgift."

Finanskomiteen har ikke gitt føringer på hvordan finansskatten skal utformes. I skatteforliket er det likevel lagt til grunn at skatteinngangen ved en finansskatt skal utgjøre 3,5 milliarder kroner. En avklaring kan forventes i statsbudsjettet for 2017, som fremlegges i oktober.

I media er det etter skatteforliket fremstilt som at en merverdiavgift på finansielle tjenester nå er uaktuell. Etter mitt syn er det grunn til å tro at dette bare er delvis riktig.  

I etterkant av finanskrisen ble det internasjonalt, og også i Norge, igangsatt et arbeid for å utrede skattesystemets betydning for atferden i finansmarkedet.  

Finanskriseutvalget, som vurderte det norske finansmarkedet i lys av den internasjonale finanskrisen, foreslo i 2011 å utrede en aktivitetsskatt på finansinstitusjonens overskudd og lønnsutbetalinger, for å beskatte merverdien som skapes i finanssektoren. Aktivitetsskatten er alternativ til merverdiavgift, men bør ivareta flest mulig av avgiftssystemets nøytralitetsegenskaper.  

I september 2015 konkluderte Finansdepartementet derimot med at finansielle tjenester som omsettes mot identifiserbare gebyrer, honorarer, mv. er egnet for merverdiavgift.

For marginbaserte tjenester er det imidlertid teknisk utfordrende å fastsette et egnet avgiftsgrunnlag, fordi grunnlaget bør være aggregerte størrelser og ikke enkelttransaksjoner. En avgift på margininntekter som ivaretar nøytralitetshensyn vil være et komplisert og utfordrende nybrottsarbeid, også i internasjonal sammenheng.

Kompleksiteten i et slikt regelverk tilsier at Finansdepartementet faller ned på en forenklet og alternativ aktivitetsskatt, som erstatning for merverdiavgift på margininntekter.

Enkelte land har innført en aktivitetsskatt som avbøter at finanssektoren er unntatt merverdiavgift. I etterkant av skatteforliket ble det i media særlig trukket frem at en dansk modell kan bli vurdert i Norge.

I Danmark praktiseres et system der virksomheter som selger ikke-merverdiavgiftspliktige ytelser i stedet betaler en "lønsumsafgift". For 2016 er skattesatsen 13,6 % for finanssektoren. I realiteten er avgiften en form for utvidet arbeidsgiveravgift. Skatten beregnes av sum lønn til ansatte inkludert alle tillegg. I prinsippet skal skatten fange opp merverdien som skapes i finanssektoren som kompensasjon for arbeidsinnsats. Grunnlaget for skatten er foruten ordinær lønn, bonuser og provisjoner, i tillegg avlønninger i aksjer og opsjoner, arbeidsgivers betaling til pensjonsordninger, mv. Merverdier som tas ut som overskudd inngår ikke. Lønsumsafgiften er fradragsberettiget i foretakets skatteregnskap, som en driftskostnad.  

Etter mitt syn er det grunn til å tro at finansskatten vil bestå av kombinasjonen merverdiavgift på gebyrbelagte tjenester og en aktivitetsskatt på lønn og overskudd som erstatter merverdiavgift på margininntekter. Regningen for finansskatten vil dermed bli delt mellom finanssektoren og forbrukerne.

Finansdepartementet har en betydelig utfordring i å utforme et system som ivaretar de nødvendige nøytralitetshensynene. Et avgjørende poeng er at Norge ikke bør innføre særskilte skatte- og avgiftsregler som medfører vridninger, der norsk finansnæring blir mindre konkurransedyktige i en internasjonal næring. For finansnæringen er det uheldig at regelverket ikke er grundig utredet og på plass i god tid før det skal tre i kraft.

Skatteartikkelen i Finansavisen 14. mai 2016.

Kontaktperson:

Bård Christian Braathen
Telefon: 412 97 307
bcb@selandorwall.no

Trenger du en advokat med høy kompetanse og personlig tilnærming?

Kontakt oss

Do you need a lawyer with high expertise and a personal approach? 

Contact us