Månedens SelandProfil: Audun Gjøstein
Audun har vært partner i Seland fra 1993. Han har møterett for Høyesterett fra 2004 og har praksis innen generell forretningsjuss og arbeider særlig med restrukturering, fisjon/fusjon, due diligence-prosesser, kjøp/salg av virksomheter, skatterett, IKT-rett, entrepriserett, generasjonsskifte, alminnelig kontraktsrett og prosedyre.
Audun har vært partner i Seland fra 1993. Han har møterett for Høyesterett fra 2004 og har praksis innen generell forretningsjuss og arbeider særlig med restrukturering, fisjon/fusjon, due diligence-prosesser, kjøp/salg av virksomheter, skatterett, IKT-rett, entrepriserett, generasjonsskifte, alminnelig kontraktsrett og prosedyre.
Nedenfor følger hans artikkel om "Aksjeposisjoner og aksjeoverdragelser - kjenn dine rettigheter".
I et aksjeselskap er det aksjonærene som har den øverste myndighet over selskapets kapital og virksomhet, og noen aksjeposisjoner gir mer makt enn andre. Derfor kan kampen om aksjeposisjoner avgjøre din innflytelse i selskapet og påvirke dine aksjers verdi.
Aksjonærenes innflytelse må utøves gjennom generalforsamlingen. Både styret og daglig leder/adm.dir. må rette seg etter de lovlige vedtak generalforsamlingen fatter. Den enkelte aksjonærs innflytelse avgjøres av aksjonærens eierandel og de flertallskrav som aksjeloven oppstiller for generalforsamlingens vedtak.
Alminnelig flertall – mer enn 50%
Etter aksjelovens § 5-17 kan vedtak fattes med et alminnelig flertall (dvs. mer enn 50%) av avgitte stemmer på generalforsamling. Første bud er derfor at en aksjonær må møte på generalforsamlingen, selv eller ved en fullmektig, om han skal ha noen innflytelse i selskapet.
Valg av selskapets styre, vedtakelse av regnskap og utdeling av utbytte (etter styrets forslag), er eksempler på viktige beslutninger som generalforsamlingen kan fatte med alminnelig flertall av de avgitte stemmer. Den som har 51% av stemmene på generalforsamling kan følgelig velge seg selv eller sine betrodde inn i alle posisjoner i styret. Den som har 49% av stemmene har intet krav på styrerepresentasjon. En av de vanligste bestemmelser i aksjonæravtaler er derfor at minoritetsaksjonæren har rett på plass i styret.
Om generalforsamlingen ønsker det, kan en også med alminnelig flertall gi styret instruks i viktige spørsmål som selskapets handlingsplan, oppstart eller nedleggelse av forretningsområder, kjøp eller salg av virksomheter, vedta budsjetter, etc., forutsatt at vedtaket ligger innenfor selskapets vedtektsfestede formål.
Noen ganger ser en at den som har flertall i et selskap og ønsker å overta alle aksjene til en rimelig pris, forsøker å "fryse ut" minoritetsaksjonærene ved å la være å utbetale utbytte. En aksjonær som verken får utbytte eller har innflytelse på selskapets virksomhet har ikke så mye glede av sin aksjeposisjon bortsett fra at aksjene kan stige i verdi. Etter noen år ønsker ofte minoritetsaksjonæren å selge, men til minoritetsposter i slike selskap der det ofte få andre kjøpere enn majoritetsaksjonæren. Minoritetsaksjonæren kan gå til skifteretten med krav om at den fastsetter et minimumsutbytte, eller kreve seg utløst som følge av at det har oppstått et alvorlig og varig motsetningsforhold mellom aksjonærene, men det er i praksis svært vanskelig og ofte innledningen til tunge rettslige prosesser.
Den som har mer enn 50% av stemmene på generalforsamling, sitter derfor i selskapets førersete.
Vedtektsflertall – 2/3
Skal vedtektene endres, kreves det imidlertid tilslutning fra minst 2/3 av de som er tilstede på generalforsamlingen og av avgitte stemmer. I vedtektene er det bl.a. fastsatt hva selskapets formål skal være (dvs. innenfor hvilke rammer styret må opptre), hvor stor aksjekapitalen er og hvem som kan signere for selskapet. Det betyr at det kreves 2/3 flertall for å skaffe ny kapital til selskapet gjennom utvidelse av aksjekapitalen eller for å fusjonere eller fisjonere selskapet. Med 2/3 flertall kan det også vedtas opptak av konvertible lån (hvor långiver kan kreve lånet omgjort til aksjer). Samme flertallskrav gjelder for å sette aksjonærenes fortrinnsrett til tegning av aksjer til side, slik at selskapet kan gjennomføre en såkalt rettet emisjon mot bestemte nye eller eksisterende aksjonærer, og derved "vanne ut" minoritetsaksjonærens eierandel i selskapet.
En uttrykker det ofte slik at den som har mer enn 1/3 av aksjene har såkalt negativ kontroll, ettersom han kan hindre slike vesentlig beslutninger. Dermed kan majoritetsaksjonæren være avhengig av samarbeid med den som har negativ kontroll for å få til nødvendige eller ønskede endringer.
Den som har negativ kontroll sitter derfor på selskapets bremsepedal i viktige spørsmål.
Kvalifisert flertall – mer enn 90 %
Har en aksjonær over 90% av aksjene og stemmene på generalforsamling, kan han stort sett gjøre som han vil, forutsatt at en overholder det grunnleggende prinsipp om likebehandling av aksjonærene. Majoritetsaksjonæren kan endre aksjonærenes rettigheter, kan fastsette utbytte uten at minoritetsaksjonæren kan kreve dette overprøvd av skifteretten, vedta konsernbidrag fra/til selskapet (med skattemessig effekt), osv. Motstykket er at minoritetsaksjonæren kan kreve seg utløst, og da slik at utløsningsvederlaget fastsettes ved rettslig skjønn på majoritetsaksjonærens bekostning. Tilsvarende kan majoritetsaksjonæren tvangsutløse minoritetsaksjonæren om en ikke lengre ønsker å ha medaksjonærer i selskapet. Denne utløsningsretten og –plikten gjelder bare når det er en aksjonær eller et konsern som eier 90% eller mer av selskapets aksjer, ikke nær aksjen er spredd på flere uavhenige aksjonærer.
Den vanskelige aksjeposisjon - 10 – 33 %
Har en mellom 10 og 33 % av aksjene i selskapet sitter en i "dødens posisjon"; en kan ikke kreve seg utløst, har heller ikke negativ kontroll og andre enn hovedaksjonæren vil neppe gi full pris for aksjene uten i forståelse med hovedaksjonæren. Det samme gjelder om en har mindre enn 10% og øvrige aksjer ikke er samlet på hos en aksjonær eller et konsern. En slik aksjeposisjon bør en ikke erverve eller akseptere å komme inn i uten blind tillit til hovedaksjonæren eller en aksjonæravtale som sikrer innflytelse og/eller avtalt rett til utløsning.
Overdragelse av aksjeposisjoner
I de fleste aksjeselskaper er det fordragelige forhold og stor grad av enighet mellom aksjonærene. Da betyr aksjeposisjoner ikke så mye. Men aksjer kan overdras, og det kan komme nye aksjonær med andre holdninger og målsetninger inn. Da er det viktig å vite at det i alminnelige aksjeselskap etter aksjeloven av 1997 er krav om styregodkjenning av nye aksjonærer og at det er en alminnelig forkjøpsrett for de øvrige aksjonærer ved salg av aksjer, selv om det ikke er bestemmelser om dette i vedtektene. Styret kan ikke nekte godkjennelse av nye aksjonærer uten saklig grunn. En majoritetsaksjonær (som vanligvis har styreflertallet med seg) kan nekte overdragelse av minoritetsaksjonærens aksjer f.eks. til en konkurrent. Kravet om styregodkjennelse gir imidlertid ikke minoritetsaksjonæren noen særlig beskyttelse. Forkjøpsretten gjelder ikke ved overføring av aksjer til nærstående (selskap eller personer) av selgende aksjonær. Ved alle andre overdragelser har øvrige aksjonærer forkjøpsrett til en andel av de aksjer som har skiftet eier i samme forhold som de fra før er aksjonærer i selskapet. Om en aksjonær ønsker, og har midler til det, kan ha altså øke sin eierandel i selskapet gjennom bruk av forkjøpsretten. (Den fortrinnsrett en aksjonær har ved emisjoner gir i utgangspunktet kun rett til å opprettholde egen aksjeposisjon ved utvidelse av selskapets aksjekapital.) Mange selgende aksjonærer ønsker å få avklart om de øvrige aksjonærene vil benytte sin forkjøpsrett før et salg; enten ønsker en å selge til en bestemt kjøper eller så vil en beholde aksjene selv. Men de øvrige aksjonærer behøver ikke ta stilling til om de vil benytte sin forkjøpsrette eller frafalle denne før det er inngått en endelig bindende avtale om salg av aksjer; først da vet aksjonæren hvilke vilkår (pris, etc.) som han kan utøve forkjøpsretten til.
Vedtekter og aksjonæravtaler
Det som ovenfor er sagt gjelder alminnelige aksjeselskap (AS) og ikke allmennaksjeselskap (ASA). Beskrivelsen forutsetter også at det ikke er særlige bestemmelser i vedtekter som endrer lovens utgangspunkt (hvilket det i stor grad er adgang til) eller aksjonæravtaler (som ikke binder selskapet, men som kan forplikter aksjonærene til å opptre/stemme på en bestemt måte). En aksjonær i en utsatt aksjeposisjon eller en stor investor som er avhengig av minoritetsaksjonærens (typisk gründeres) fortsatte innsats, kan får sin posisjon avklaret og trygget gjennom aksjonæravtaler eller vedtektsbestemmelser. Behovene kan være både legetime, mange og forskjelligartede. Selv om det finnes mange ofte benyttede standardklausuler, vil valget av klausuler og tilpasningen av disse være individuelt begrunnet. Hvilke særlige reguleringer er nødvendige, vil være avhengig av hva som gjelder om intet særskilt avtales, og da må ta utgangspunkt i de regler som er beskrevet ovenfor.
Advokatfirmaet Seland har lang erfaring med vurdering av aksjonærers innflytelse og aksjeposisjon i selskapet, og utforming av aksjonæravtaler eller endringer i vedtektene. Særlig i forbindelse med stiftelse av selskap, endringer i aksjonærsammensetningen, aksjeincentiver til ansatte og generasjonsskifte er vurdering av aksjeposisjoner og aksjonæravtaler/vedtektsendringer ofte aktuelt.
