Månedens SelandProfil: Einar Heiberg

Einar er partner i Seland, har møterett for Høyesterett og er utdannet voldgiftsdommer. Han har meget bred erfaring innen generell forretningsjus og arbeider særlig med skatterett, selskapsrett, alminnelig kontraktsrett, fast eiendom og prosedyre.

30/4/14

Einar er partner i Seland, har møterett for Høyesterett og er utdannet voldgiftsdommer. Han har meget bred erfaring innen generell forretningsjus og arbeider særlig med skatterett, selskapsrett, alminnelig kontraktsrett, fast eiendom og prosedyre. Einar har skrevet en rekke artikler innen skatterett og holder jevnlig foredrag om skatt. Einar er i 2014 også særskilt anbefalt som advokat innen skatt av ratingbyrået Legal500. Han er leder av faggruppen Skatt- og avgift i Seland.

Som månedens SelandProfil har Einar skrevet denne artikkelen om: Skatt - overdragelse av aksjer og fordel vunnet ved arbeid.

Kjøper overtok i en periode på 10 år suksessivt samtlige av aksjene i et selskap. Lagmannsretten kom til at en eventuell fordel oppnådd ved kjøp av aksjer til underkurs ikke var "vunnet ved arbeid", jf. sktl. § 5-1. Lagmannsretten fant samtidig at skattemyndighetenes skjønn over verdien av aksjene var beheftet med slike feil at også dette ga grunnlag for opphevelse av skatteklagenemndas vedtak. Dommen vil være av betydning for en rekke transaksjoner.

Sakens faktum er i korthet at A eide og drev selskapet Aaby Marine AS ("Aaby Marine"). Selskapets virksomhet bestod i detaljhandel med fritidsbåter og selskapet hadde et agentur på fritidsbåter.

Etter avtale av 10.1.1995 skulle alle aksjene i selskapet etappevis overføres fra A til B, som skulle begynne å arbeide i selskapet fra 1.1.1996, med samme lønn som A hadde som daglig leder. B skulle etter hvert overta driftsansvaret. Etter avtalen, og en tilleggsavtale av 9.11.2000, ble 48 % av aksjene overført i 1995, 3 % i 2001 og 49 % i 2006. Saken for retten gjaldt kun overføringen av de resterende 49 % av aksjene.

Vederlaget for aksjene skulle etter avtalen beregnes på grunnlag av egenkapitalen i selskapets balanse pr. 31.12.2005, men slik at den bokførte egenkapitalen skulle justeres i den utstrekning det måtte foreligge merverdier i de eiendelene som inngår i balansen, med korreksjon for utsatt skatt knyttet til de aktuelle merverdiene. Tilsvarende justering skulle eventuelt foretas for selskapets forpliktelser.

Selskapet oppnådde for perioden 2000-2005 en betydelig vekst i omsetningen, og selskapet oppnådde gode årsresultater.

A døde i 2005, før de siste aksjene var overført. Ved sluttseddel av 27.6.2006 ble de siste 49 % av aksjene overført fra A's enke C til B sitt AS for kr. 2.276.210. Overføringen skjedde ifølge sluttseddelen i henhold til inngått avtale.

Aaby Marine behandlet aksjeoverføringen kun som en endring på eiersiden, og verken selskapet eller B anså overdragelsen som skatteutløsende og oppga den heller ikke i sine selvangivelser for 2006. C beregnet derimot i vedlegg til sin selvangivelse for 2006 et tap ved realisasjon av aksjene. I brev til ligningskontoret av 31.5.2007 la hun til grunn at halvparten av aksjene måtte anses som arv fra A og at inngangsverdien av disse ville tilsvare aksjenes reelle verdi ved arvefallet. Hun meddelte at hun antok at verdien av alle aksjene i Aaby Marine på dette tidspunkt var MNOK 20,0. Det ble i brevet anført at overdragelsen ga et tap på kr. 4.635.810. På bakgrunn av C's opplysninger tilskrev ligningskontoret selskapet.

Skatt øst la etter dette til grunn at overføringen av de siste 49 % av aksjene i 2006 var skjedd til underpris og innebar dermed en fordel vunnet ved arbeid for B. Aaby Marines grunnlag for arbeidsgiveravgift ble økt med kr 8.256.056 for 2006. Det er dette spørsmål som stod for behandling i retten, som nærmere er:

1. Spørsmål om "fordel vunnet ved arbeid"

Lagmannsretten tok utgangspunkt i at selv om saken direkte gjelder fastsettelse av grunnlaget for selskapets arbeidsgiveravgiftsforpliktelse, er det avgjørende underliggende spørsmål hvorvidt overdragelsen av de siste 49 % av aksjene medførte at B oppnådde en fordel som er å anse som "vunnet ved arbeid".

Det rettslige utgangspunktet er at enhver fordel som er "vunnet ved arbeid" anses som skattepliktig inntekt etter sktl. § 5-1. Av sktl.§ 5-10 bokstav a, jf. § 5-12 følger at også naturalytelser vunnet ved arbeid omfattes av arbeidsskatteregelen, og at slike naturalytelser skal verdsettes til omsetningsverdi, jf. § 5-3. Det generelle kravet til sammenheng mellom arbeid og fordel er ellers formulert slik i Rt. 1958 s. 583 (Hagerup-dommen):
"Under enhver omstendighet må det avgjørende kriterium bli om det i det konkrete tilfelle består en så nær sammenheng mellom det arbeid eller den virksomhet som er ytet, og den fordel som er oppnådd, at det er naturlig å se den som «vunnet» ved arbeidet eller virksomheten."

I den konkrete vurderingen tok lagmannsretten utgangspunkt i at avtalen forutsatte at B tok ansettelse i selskapet og at det dermed i utgangspunktet er en klar forbindelse mellom aksjeervervet og ansettelsesforholdet. Lagmannsretten kom likevel til at det i dette tilfellet ikke er "naturlig" å se en eventuell fordel knyttet til ervervet av de siste 49 % av aksjene i selskapet i 2006 som "vunnet ved arbeid". Etter lagmannsrettens syn skiller en avtale om virksomhetsoverdragelse i et selskap med en eller et fåtall aksjonærer seg vesentlig fra ordninger i selskaper hvor ansatte medarbeidere som en alminnelig ordning gis anledning til å erverve aksjer i selskapet til underkurs. I slike tilfeller vil det som regel være nærliggende å se fordelen ved aksjeervervet som et supplement til medarbeiderens ordinære avlønning, og dermed som nært knyttet til arbeidsforholdet, uttales det. Når formålet med aksjeoverdragelsen er å overdra virksomheten til ny eier, slik tilfellet var i nærværende sak, mente lagmannsretten tilknytningen til erververens ansettelsesforhold i selskapet svekkes vesentlig. Når overdragelsen dessuten skjer suksessivt over en 10-års periode, og erververen på tidspunktet for den aktuelle disposisjon allerede var majoritetseier i selskapet, medlem av selskapets styre og den faktiske driver av virksomheten, dreier det seg om en disposisjon av en helt annen karakter. I et slikt tilfelle vil den omstendighet at erververen også er ansatt i selskapet, ikke være tilstrekkelig til å anse en eventuell fordel ved ervervet som "vunnet ved arbeid", uttalte lagmannsretten.

2. Om verdsettelsen

Selv om det ikke var nødvendig for resultatet uttalte lagmannsretten seg også om skattemyndighetenes verdsettelse av aksjene. Skattekontoret hadde ved verdsettelsen benyttet en avkastningsverdimetode, hvor det ble beregnet et realavkastningskrav ut fra forskjellige parametere som risikofri rente, forretningsmessig og finansiell risiko samt antatt fremtidig inflasjon, og kom til at nettoverdien for selskapet var på kr. 21.494.422. Etter at sak ble reist for domstolen innhentet skatteetaten ytterligere en verdivurdering, som konkluderte med at verdien var enda høyere. I skatteklagenemndas vedtak ble det vist til hovedregelen i sktl. § 5-3 om at fordel som består i annet enn norsk mynt, verdsettes til omsetningsverdi.

Aaby Marine innhentet på sin side en sakkyndig vurdering for gjennomgang av skatteetatens etterfølgende verdivurdering. Denne konkluderte med at skatteetatens vurdering bygget på metodiske feil, feil i skjønnsmessige vurderinger og feil i forhold til minoritetsvurderingen. Det ble pekt på at Aaby Marines virksomhet er preget av personavhengighet og avhengighet til en enkelt leverandør, samt er underlagt høy iboende risiko knyttet til konjunkturavhengighet. Det ble videre pekt på at det sannsynlige utgangspunktet for en kjøper ville være å "kreve" bindinger for B bl.a. med hensyn til arbeidsplikt i selskapet. Uten slike bindinger vil selskapets finansielle verdi anses som lav. Det ble også fremholdt at verdien av en minoritetspost i selskapet vil være betydelig lavere enn den forholdsmessige andelen av totalverdien. Uten sikkerhet for en uavhengig kjøper på de nevnte punktene, var vurderingen at verdien av den aktuelle aksjeposten ville være ned mot bokførte verdier.

Lagmannsretten bemerket at det heftet feil både ved skatteetatens etterfølgende vurdering og ved den vurderingen som lå til grunn for ligningsvedtaket og at verken skattekontoret eller den etterfølgende vurdering hadde tatt hensyn til de faglige innvendingene som var innhentet av Aaby Marine. Lagmannsretten konkluderte etter dette med at skattekontorets skjønnsmessige fastsettelse av verdien av aksjene bygger på uriktig rettsanvendelse, og at det forøvrig foreligger slike feil ved skjønnet at dette ikke kan anses "godt overveid og begrunnet", jf. Rt. 2009 s. 105. Også dette forholdet ga grunnlag for opphevelse av skatteklagenemndas vedtak, ble det uttalt. Aaby Marine ble tilkjent saksomkostninger for begge instanser.

Lagmannsrettens dom er grundig og velskrevet. Resultatet fremstår som riktig og er avklarende. En rekke aksjesalg gjennomføres nettopp slik som i dette tilfellet. Dommen vil således ha vesentlig rekkevidde, både i de tilfellene hvor det er en enkeltkjøper og i tilfeller hvor det er et fåtall kjøpere i liknende situasjon. Lagmannsrettens betraktninger om verdsettelsen er også ytterst interessante. Det er ikke tilstrekkelig å anvende alminnelige verdsettelsesprinsipper uten at det tas hensyn til konkrete forhold av betydning for aksjenes verdi.

Trenger du en advokat med høy kompetanse og personlig tilnærming?

Kontakt oss

Do you need a lawyer with high expertise and a personal approach? 

Contact us