Ny lov om reelle rettighetshavere

Nye regler om plikt til å registrere reelle rettighetshavere

Ny lov om register over reelle rettighetshavere trådte delvis i kraft fra 1. november 2021. De nye reglene pålegger virksomheter som driver virksomhet eller er registrert i Norge og forvaltere av utenlandske truster en omfattende plikt til å innhente, oppbevare og registrere opplysninger om reelle rettighetshavere av virksomheten.

Reglene som gjelder fra 1. november omfatter plikten til å identifisere, innhente og lagre opplysninger om reelle rettighetshavere. Det er foreløpig ikke opplyst om når øvrige deler av loven trer i kraft.

Loven er utarbeidet som en del av implementeringen av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, og er ment som et tiltak mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Lovens formål er å legge til rette for tilgang til oppdaterte og korrekte opplysninger om reelle rettighetshavere. Registeret skal bidra til å øke tilgjengeligheten og åpenheten om eierskapet og kontrollen over virksomheter i Norge.

Hvem gjelder loven for?

De registreringspliktige etter loven er juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger som driver virksomhet eller er registrert i Norge, samt forvaltere av utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer som driver virksomhet i Norge.

Hvilke forpliktelser gjelder?

Registreringspliktige er pålagt å innhente og oppbevare opplysninger om fysiske personer som direkte eller indirekte eier mer enn 25 %av eierandelene i virksomheten, eller direkte eller indirekte kan stemme for mer enn 25 % av stemmerettighetene i virksomheten, eller på annen måte utøver kontroll over virksomheten.

Opplysningene som skal innhentes er:

• Navn
• Fødselsnummer eller d-nummer
• Bostedsland
• Statsborgerskap

Ved identifikasjon av reelle rettighetshavere skal registreringspliktige innhente opplysninger fra stiftelsesdokumenter, vedtekter, aksjeeierbok eller tilsvarende. Dersom det er relevant skal registreringspliktige innhente opplysninger om eventuelle enigheter eller avtaler som regulerer eierrettigheter og stemmerettigheter i den registreringspliktige virksomheten.

Opplysningene om den enkelte, reelle rettighetshaver skal lagres i ti år etter at den fysiske personen opphørte å være reell rettighetshaver.

Hvordan skal forpliktelsene gjennomføres?

Lovbestemmelsene som blant annet regulerer registreringen av opplysninger om reelle rettighetshavere i det offentlige registeret som skal etableres av Brønnøysundregistrene trer i kraft på et senere tidspunkt. Det er ikke gitt nærmere informasjon om den praktiske gjennomføringen av registreringen eller når reglene skal gjelde fra. Det er imidlertid foreslått at registreringen skal skje senest 14 dager etter at den registreringspliktige har identifisert nye reelle rettighetshavere.

Loven gir adgang til å ilegge tvangsmulkt dersom registreringspliktige ikke etterkommer pålegg om etterlevelse av loven. I visse tilfeller kan manglende innhenting, oppbevaring eller registrering av opplysninger medføre bøter eller fengsel.

I første omgang må de registreringspliktige virksomhetene innhente de nødvendige opplysninger med tilhørende dokumentasjon og lagre dette internt, slik at det kan registreres når det offentlige registeret er etablert. Det er foreløpig ikke gitt noen frist for virksomhetene til å gjøre dette, men vår anbefaling er at dette arbeidet iverksettes straks.

‍