Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer i Statsbudsjettet for 2015

Regjeringen har i dag lagt fram sitt forslag til statsbudsjett for 2015, herunder forslag til endringer i skatte- og avgiftsreglene. Advokatfirmaet Seland DA gir i dette nyhetsbrevet en kort omtale av de endringene innenfor skatte- og avgiftsreglene som vi tror vil ha størst betydning for våre klienter.

8/10/14

Endringer innen merverdiavgiften

Regjeringen har tidligere varslet og igangsatt arbeidet med endringer på flere, viktige punkter, uten at disse arbeider er kommet så langt at de kunne tas med i årets statsbudsjett. Arbeidene omtales imidlertid med angivelse av et sannsynlig tidsaspekt for ferdigstillelse:

  • Nøytral merverdiavgift statlig sektor – helseforetak – statsbudsjettet for 2016
  • Merverdiavgift på aviser & e-aviser – tidligst i kraft 1. juli 2015, mer realistisk 1. januar 2016 pga. behov for ESA godkjenning
  • Fast eiendom – "Det videre utredningsarbeidet må prioriteres opp mot andre viktige oppgaver i departementet. Det er på nåværende tidspunkt derfor ikke mulig å angi en nærmere tidsplan for dette arbeidet og når et eventuelt lovforslag kan legges frem for Stortinget." Med andre ord – oppgaven er ikke særlig prioritert.
  • Representantordningen – det tas sikte på å sende forslag på høring tidligst mulig i 2015.
  • Notifikasjon til ESA av merverdiavgiftsfritak for elbiler – tidligere vedtatt fritak av leasing av elbiler og omsetning av elbilbatterier for merverdiavgift er ikke trådt i kraft pga. EØS-rettslige problemstillinger. ESA må notifiseres, og Regjeringen vil også notifisere ESA om unntaket som allerede gjelder for omsetning av elbiler. Notifikasjonen vil bli sent i løpet av høsten.

Endringer

1. I kraft straks
Foruten lovtekster som rettes opp som følge av feil mv, foreslås reglene om tilbakegående avgiftsoppgjør i mval § 8-3, 1. ledd klargjort og forenklet. Tilbakegående avgiftsoppgjør vil ikke lenger være betinget av særskilt søknad, men kan foretas gjennom de ordinære omsetningsoppgaver. Fristene er presisert, slik at fristen for tilbakegående avgiftsoppgjør for kapitalvare i form av fast eiendom omfattet av justeringsreglene, løper fra det tidspunkt retten til tilbakegående avgiftsoppgjør oppsto, og ikke fra registreringstidspunktet som ellers gjelder.

I kraft 1. januar 2015
Beløpsgrensene for registrering endres, slik at alminnelig registreringsplikt og –rett forutsetter en omsetning som etter sin art er avgiftspliktig på minimum kr. 150.000 i løpet av en 12-måneders periode. Dette gjelder for alle, unntatt utenlandske næringsdrivende som tilbyr elektroniske tjenester og som velger forenklet registreringsordning etter mval § 14-4 flg. Dette innebærer at det blir en, felles grense for næringsdrivende og veldedige organisasjoner mv.

En konsekvens av dette, er at ca 150 000 avgiftssubjekter ikke lenger vil være avgiftspliktige som følge av omsetning under kr. 150.000 i kalenderårene 2012, 2013 og 2014 (etterslepsregelen). Det foreslås en overgangsregel slik at virksomheter som etter den økte beløpsgrensen ikke er kvalifisert til fortsatt registrering ikke lenger vil være avgiftspliktige. Dette innebærer at de verken er pliktige til å beregne og kreve utgående avgift etter 1. januar 2015 eller berettiget til fradrag for inngående avgift på anskaffelser etter samme dato. Sletting er et enkeltvedtak, og Skatteetaten vil varsle de virksomheter det gjelder, slik at disse kan uttale seg bl a om forventet økning i omsetningen og forberede seg.

I overgangsreglene er det også tatt inn bestemmelse om at slik sletting i seg selv ikke vil utløse justering for det avgiftssubjekt som slettes. For andre, f eks en utleier av bygg til en virksomhet som slettes, vil slettingen medføre justeringsplikt på vanlig måte.

Leasing og utleie av personkjøretøy får en lengre bindingstid/justeringsperiode. I dag er bindingstiden 3 år, med plikt til å tilbakeføre fradragsført inngående avgift lineært, proratarisk pr måned hvis leasingen eller utleievirksomheten av kjøretøyet opphører før 3 år er gått. Tidsrammen økes nå til 4 år, samtidig som tilbakeføringen av avgift skal skje med 1/30 for hver hele måned første år og 1/60 del for hver hele måned for de tre påfølgende år (mval § 9-6). Det foreslås gitt overgangsregler, slik at de nye reglene ikke kommer til anvendelse på allerede bindende inngåtte kontrakter. Dette gjelder for kjøretøy anskaffet med kjøpekontrakt inngått før 8. oktober 2014 eller utleid med bindende kontrakt inngått før samme dato. Kjøretøyets eier har imidlertid rett til å kreve at de nye reglene skal gjelde for det enkelte kjøretøy.

Forvaltningstjenester fra boligbyggelag til borettslag har en særskilt bestemmelse i mval § 3-16. Bestemmelsen foreslås opphevet, slik at boligbyggelag avgiftsmessig behandles likt med andre tilbydere av slike forvaltningstjenester.

Grensen for avgiftsfri privat innførsel av varer økes fra kr 200 til kr 500, dog således at frakt og forsikringskostnader skal inngå i vareverdien.

(I forlengelsen av dette foreslås en endring i grenseverdiene for samlefortolling for transportselskaper, slik at denne økes fra kr 1.000 pr vare til kr 3.000 pr vare, frakt og forsikring inkludert.)

3. I kraft når Kongen bestemmer:
Klagenemda for merverdiavgift avvikles og erstattes av en felles, nasjonal Skatteklagenemd– se mer om dette nedenfor.

Endrede skatteregler for næringsdrivende

Enklere skatteregler for deltakerlignede selskaper

Regjeringen foreslår en rekke forenklinger og endringer av skattereglene for deltakerlignede selskaper. Nedenfor følger en kort angivelse av innholdet i forslagene:

  • Stedbunden skattlegging oppheves. Personlige deltakere skal skattlegges til sin hjemkommune for sin andel av inntekt og formue.
  • Fradragsrammen for kommandittister og stille deltakere oppheves, slik at disse ikke lenger kan føre andel av underskudd fra selskapet til fradrag i annen alminnelig inntekt.
  • Gjennomsnittsligning av skogbruk og reindrift som drives av et deltakerlignet selskap fases ut over en femårsperiode fra 2015.
  • Innskuddsmåling skal bare skje en gang i året, til innskuddets verdi ved årets utgang.
  • Deltakerlignede ektefeller i samme selskap skal som lignes som selvstendige deltakere, senest fra og med 2017.
  • Skattemessig oppløsning – selskapet fjernes fra skattemanntallet når det ikke utøver økonomisk virksomhet eller andelene samles hos en eier. Selskapets plikt til å levere ligningsoppgave bortfaller.
  • Tilleggsskattesatsen senkes til 10 prosent ved opplysningssvikt fra selskapsdeltaker, men hvor korrekte opplysninger er gitt fra selskapet.
  • Offentliggjøring av skattelister - personlige deltakere vil ikke stå oppført med en høyere inntekt fra selskapsdeltakelsen enn deltakerens faktiske overskuddsandel og eventuell gevinst ved avhendelse av andelen.

Skatt ved uttak fra norsk beskatningsområde

Regjeringen foreslår en ny betalingsordning for skatt på latente gevinster ved uttak av objekter fra norsk beskatningsområde. Etter gjeldende rett skal skatt ved uttak av immaterielle eiendeler og omsetningsgjenstander betales ved det faktiske uttaket, mens betaling av skatt ved uttak av fysiske driftsmidler, finansielle eiendeler og forpliktelser kan utsettes til tidspunktet for den faktiske realisasjon.

Regjeringen foreslår nå en ordning hvor uttaksskatt for alle typer objekter kan betales i årlige rater over sju år. Ved faktisk realisasjon foreslås at den resterende skatten må innbetales. I tillegg foreslår regjeringen endring i reglene om sikkerhetsstillelse for skatt knyttet til uoppgjorte skatteposisjoner ved opphør av skatteplikt til Norge og flytting til en annen EØS-stat mv. Ved slik flytting skal sikkerhet bare kreves dersom det foreligger en reell risiko for at skatten ikke kan inndrives. Endringene for uttak av immaterielle eiendeler og omsetningsgjenstander skal tre i kraft med virkning for uttak fra norsk beskatningsområde fra og med inntektsåret 2014. Det samme gjelder for sikkerhetsstillelse ved flytting til annen EØS-stat mv. For fysiske driftsmidler, finansielle eiendeler og forpliktelser skal endringene tre i kraft for uttak fra og med 19. juni 2014

Fribeløpsordningen innenfor ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift

Regjeringen foreslår at fribeløpet i arbeidsgiveravgiften i visse soner, hvor det kan gis redusert arbeidsgiveravgift inntil fribeløpet innenfor reglene om bagatellmessig støtte, økes fra kr. 450.000 til kr. 500.000. Samtidig foreslås fribeløpet for godstransport på vei økt fra kr. 225.000 til 250.000. Økningen tar høyde for en gjennomsnittlig eurokurs over en treårsperiode på kr. 7,50.

Utvidede fradragsmuligheter i Skattefunn

For å stimulere til økt forskning og utvikling (FoU) i næringslivet foreslår regjeringen å styrke Skattefunn-ordningen. Det gjennomføres ved at regjeringen foreslår å heve den øvre beløpsgrensen for kostnader knyttet til egenutført FoU fra 8 til 15 mill. kroner, og ved å øke den øvre beløpsgrensen for innkjøpt FoU fra 22 til 33 mill. kroner. Den maksimale summen for egenutført og innkjøpt FoU foreslås til 33 mill. kroner.

Endringer i kravet til oppbevaringstid

I forbindelse med statsbudsjettet for 2014 ble det generelle minstekravet til oppbevaringstid for primærdokumentasjon i bokføringsloven redusert fra 10 år til 5 år. Primærdokumentasjon er blant annet årsregnskap og annen pliktig regnskapsrapportering, dokumentasjon av bokførte opplysninger og nummererte brev fra revisor. Endringen krever tilpasninger i annet regelverk, og regjeringen foreslår nå enkelte lovendringer som følge av dette.

Regjeringen foreslår blant annet at reglene om oppbevaringstid for dokumentasjon av opplysning om eierinteresser i utenlandske selskap i ligningsloven § 6-1 nr. 2. endres fra 10 til 5 år. Tilsvarende foreslås det at transaksjonsoversikten for tilbyder i forenklet registreringsordning etter merverdiavgiftsloven § 15-10 fjerde ledd skal oppbevares i 5 år fra utgangen av det år transaksjonen er gjennomført.

Motsatt foreslår regjeringen å videreføre 10-årsfristen for å kreve kreditfradrag for skatt betalt i utlandet etter skatteloven § 16-25 annet punktum, og dermed også dokumentasjon av berettigelsen og størrelsen av kreditfradraget. 10-årsfristen foreslås også videreført for dokumentasjon som kreves etter ligningsloven § 4-12 nr. 2 ved kontrollerte transaksjoner og mellomværender.

Regjeringen følger opp tidligere vurderinger og foreslår at det gis hjemmel til å fastsette lengre oppbevaringstid for bestemte typer dokumentasjon dersom dette finnes nødvendig av hensyn til pliktig regnskapsrapportering eller skatte- og avgiftskontroll. Det innføres samtidig regler om at pålegg om lengre oppbevaringstid kan påklages. Bestemmelser om pålegg om oppbevaring og klage over slike pålegg foreslås inntatt i både ligningsloven, merverdiavgiftsloven og skattebetalingsloven.

Endrede skatteregler for personlige skattytere

Endringer i formuesskatten

Regjeringen foreslår å redusere satsen for formuesskatt fra totalt 1,0 prosent i 2014 til 0,75 prosent i 2015. Formuesskatten består i 2014 av 0,3 prosent til staten og maksimalt 0,7 prosent formuesskatt til kommunene. Reduksjonen foreslås gjennomført ved at den gjeldende skattesatsen til staten reduseres med 0,25 prosentenheter.

Regjeringen foreslår også å øke bunnfradraget for formuesskatt fra 1 000 000 kroner i 2014 til 1 200 000 kroner i 2015. Ektepar, som lignes under ett for begges formue, får dermed samlet et bunnfradrag på 2 400 000 kroner med forslaget. Det foreslås at endringene trer i kraft fra og med inntektsåret 2015.

Regjeringen foreslår også endringer i reglene om verdsetting av sekundærboliger og næringseiendom. Regjeringen foreslår at skattytere skal kunne ha én sekundærbolig som fortsatt skal nyte godt av en verdsettingsrabatt på 40 prosent, slik at denne for ligningsformål verdsettes til 60 prosent av anslått markedsverdi. Dersom skattyter har flere sekundærboliger skal verdsettelsesrabatten på 40 prosent kun gjelde for den først anskaffede sekundærboligen. For øvrige sekundærboliger samt næringseiendom reduseres verdsettingsrabatten fra 40 prosent til 20 prosent. Regjeringen foreslår ingen endringer i verdsettingsreglene for primærbolig og fritidsbolig. De foreslåtte endringene innebærer også at det må foretas nødvendige endringer i reglene om verdsetting av boliger ved bruk av formuesgrunnlag i eiendomsskatteloven, som foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med skatteåret 2017.

Forslag til økning av minstefradraget for lønnsinntekter

Regjeringen foreslår å øke det maksimale beløpet for minstefradrag i lønns- og trygdeinntekter fra kr. 84.150 i 2014 til kr. 97.950 i 2015. Endringen innebærer en økning med omtrent kr. 1.000 utover antatt lønnsjustering.

Regjeringen foreslår å øke satsen for minstefradraget i pensjonsinntekter fra 27 prosent i 2014 til 29 prosent i 2015. Det foreslås ingen endringer i beløpsgrensene.

Skatteklasse 2 for ektepar bortfaller

Regjeringen foreslår å fullføre utfasingen av skatteklasse 2 for ektefeller, slik at skatteklasse 2 for ektefeller bortfaller i 2015. Personfradraget for øvrig foreslås økt med anslått lønnsvekst i 2015 på 3,3 prosent.

Skattlegging av fordel av rimelige lån i arbeidsforhold

Den laveste renten en arbeidsgiver kan tilby på lån til arbeidstaker uten at det må betales skatt av fordelen, den såkalte normrenten, fastsettes inntil seks ganger i året og utgjør for tiden 2,75 prosent. Normrenten fastsettes med utgangspunkt i en gjennomsnittlig rente på statskasseveksler med et påslag på 1,25 prosentpoeng. Regjeringen foreslår å øke påslaget i normrenten med 0,25 prosentpoeng, slik at normrenten vil bli mer i samsvar med ordinære renter på boliglån. Påslaget i normrenten vil dermed bli 1,5 prosentpoeng, og foreslås gjennomført med virkning fra 1. mars 2015.

Øvrige forslag til endringer

Ny klagenemndsordning på skatteområdet

Regjeringen foreslår at det opprettes en ny klagenemndsordning på skatte- og avgiftsområdet, som skal styrke klageordningen og bedre rettssikkerheten for de skatte- og avgiftspliktige. Det foreslås at det opprettes en landsdekkende skatteklagenemnd for behandling av både skatteklager og klager på vedtak om merverdiavgift. Den nye skatteklagenemnda skal erstatte dagens fem regionale skatteklagenemnder, skatteklagenemndene ved Sentralskattekontoret for storbedrifter, Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Klagenemnda for merverdiavgift. I tillegg skal Riksskattenemnda oppheves. Ligningen av skattytere som driver utvinning og rørledningstransport av petroleum, skal fortsatt behandles av Oljeskattenemnda og Klagenemnda for petroleumsskatt.

Etter regjeringens forslag skal den nye skatteklagenemnda organiseres i avdelinger med tre medlemmer, men hvor saker som er prinsipielle, har et komplisert faktum eller fremstår som særlig tvilsomme kan behandles direkte i stor avdeling bestående av fem medlemmer. Med den nye nemndsordningen vil nemnda kunne deles inn i helt eller delvis spesialiserte avdelinger, og vil kunne ivareta behovet for særlig kompetanse innenfor de ulike sakstyper.

Forslaget fra regjeringen går ut på en lovfesting av at nemnda skal være uavhengig og ikke skal kunne instrueres av departementet eller skatteetaten, og at det tilsvarende skal gjelde for nemndas sekretariat. Det er videre foreslått at det skal stilles strenge krav til nemndsmedlemmenes utdanning og yrkesbakgrunn, og at nemndsmedlemmene skal oppnevnes av Finansdepartementet. Den nye klagenemndsordningen vil tidligst kunne tre i kraft fra 1. januar 2016.

Reduksjon av bilavgifter

Regjeringen foreslår betydelige lettelser i bilavgiftene. Omregistreringsavgiften foreslås redusert med i gjennomsnitt med 35 prosent. Forslaget gjør satsstrukturen enklere, ved at antall satser reduseres fra 37 til 9. Vektårsavgiften for tyngre kjøretøy foreslås halvert og vil redusere kostnadene til norsk lastebilnæring. Videre foreslår regjeringen å redusere engangsavgiften på motorsykler og snøscootere med i gjennomsnitt 30 %. Årsavgiften for campingvogner foreslås fjernet.

I statsbudsjettet for 2014 ble det vedtatt å frita leasing av elbiler og omsetning av elbilbatterier for merverdiavgift. Fritaket reiser EØS-rettslige problemstillinger og må notifiseres til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) før det kan innføres. Fritaket vil bli iverksatt så snart ESAs godkjennelse foreligger.

Justeringer av beløpsgrenser og satser

  • Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet i trinn 1 for toppskatt med kr. 7.500 utover lønnsjustering, fra kr. 527 400 i 2014 til kr. 552.300 i 2015. Innslagspunktet i trinn 2 foreslås justert med anslått lønnsvekst fra kr. 857 300 i 2014 til kr. 885.600 i 2015.
  • Regjeringen foreslår en reduksjon av trygdeavgiftssatsene med 0,1 prosentpoeng, fra 8,2 prosent til 8,1 prosent for lønns- og trygdeinntekter, og fra 11,4 prosent til 11,3 prosent for næringsinntekter. I tillegg foreslås det å øke den nedre grensen for å betale trygdeavgift til kr. 49.650, slik at den såkalte frikortgrensen øker til kr. 50.000 i 2015.
  • Satsene for skattefri kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil på arbeidsreiser økes til kr. 4,10 per km for reiser inntil 10 000 km, men holdes nominelt uendret på kr. 3,45 per km for reiser utover 10 000 km.

sw@selandorwall.no

jss@selandorwall.no

Trenger du en advokat med høy kompetanse og personlig tilnærming?

Kontakt oss

Do you need a lawyer with high expertise and a personal approach? 

Contact us