Revidert nasjonalbudsjett 2017 – vårens vakreste eventyr?

I forbindelse med dagens fremleggelse av Revidert Nasjonalbudsjett (RNB) for 2017 (Prop. 130 LS), har Regjeringen fremmet enkelte forslag til endringer i skatte-, avgifts- og tollovgivningen.

No items found.
11/5/17

I forbindelse med dagens fremleggelse av Revidert Nasjonalbudsjett (RNB) for 2017 (Prop. 130 LS), har Regjeringen fremmet enkelte forslag til endringer i skatte-, avgifts- og tollovgivningen. I årets forslag har Regjeringen i første rekke fokusert på pensjonssparing og pensjonister, i tillegg til gründervirksomheter. Nedenfor redegjør vi kort for enkelte av de foreslåtte endringene.

SKATTEINSENTIVORDNING FOR LANGSIKTIGE INVESTERINGER I OPPSTARTSSELSKAPER

For å bidra til tiltak som fremmer etablering og utvikling av nye virksomheter, foreslår Regjeringen en skatteinsentivordning med fradrag for langsiktige investeringer i oppstartsselskaper. Målet med insentivordningen er uttalt å være å øke tilgangen på private risikoinvesteringer for selskaper i oppstartsfasen ved å gjøre slike investeringer mer attraktive.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn en skatteinsentivordning som innebærer at personlige skattytere som investerer i aksjeselskap som er seks år eller yngre, kan få rett til fradrag i alminnelig inntekt for opptil kr 500 000 i årlige investeringer. Vilkårene er at investorene sitter på aksjene i minst tre år og at investeringsbeløpet er minst kr 30 000. Dessuten gjelder ordningen ikke for investorer som har vært eller er ansatt eller aksjonær i selskapet, eller blir ansatt i selskapet i løpet av den minste eiertiden på tre år. På selskapssiden er det satt som vilkår at investeringen gjelder et aksjeselskap med færre enn 25 ansatte årsverk, og at hverken driftsinntekter eller balansesum kan overstige kr 40 millioner. Det er også stilt krav om et årlig lønnsgrunnlag på minst kr 400 000 i selskapet, og at selskapet ikke i hovedsak må drive passiv kapitalforvaltning. Hvert enkelt oppstartsselskap kan motta inntil kr 1,5 millioner i årlige investeringer gjennom ordningen.

Ordningen foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2017, og ordningen blir regulert i skatteloven § 6-53.

SKATTEFAVORISERT SPARING TIL PENSJON

For å legge til rette for økt sparing til pensjon, foreslår Regjeringen en ny ordning for skattefavorisert individuell sparing til pensjon, samt endringer i reglene for skattefavorisert sparing til pensjon for næringsdrivende.

Den nye ordningen for skattefavorisert individuell sparing til pensjon vil etter forslaget innebære at uttak fra ordningen kun skal skattlegges som alminnelig inntekt. I likhet med dagens ordning skal de innestående midlene i ordningen være unntatt fra formuesskatt og løpende inntektsskatt på avkastningen, og det årlige sparebeløpet økes til kr 40 000 i forhold til kr 15 000 i dagens ordning. Det vil etter forslaget ikke gjelde et tak for samlet sparing i ordningen.

Videre foreslår Regjeringen at selvstendig næringsdrivende skal gis en bedre mulighet til skattefavorisert sparing til pensjon, slik at grensen for skattefavorisert sparing til pensjon økes fra 4 til 6 prosent av beregnet personinntekt fra næring. Selvstendig næringsdrivende vil også kunne spare i den foreslåtte nye ordningen for skattefavorisert individuell sparing til pensjon.

Begge endringene foreslås å gjelde fra og med inntektsåret 2017.

SKATTELETTE TIL PENSJONISTER

Regjeringen har fremmet et forslag som skal gi skattelette i inntektsskatten for pensjonister, og foreslår derfor å øke satsen i minstefradraget for pensjon med 2 prosentenheter fra 29 prosent til 31 prosent. Samtidig foreslås det å øke den øvre grensen fra kr 75 000 til kr 81 200. Endringen foreslås å gjelde fra og med inntektsåret 2017.  

ENDRINGER KNYTTET TIL VERDSETTELSESRABATT I FORMUESSKATTEN

Som en oppfølging av skatteforliket om å innføre en verdsettelsesrabatt i formuesskatten på aksjer og driftsmidler, foreslår Regjeringen enkelte endringer som har sammenheng med at enkelte regler ikke har blitt vedtatt i tråd med intensjonene. Endringene gjelder reglene om verdsettelse av næringseiendom i ikke-børsnoterte aksjeselskap, redusert verdsettelse av gjeld og redusert verdsettelsesrabatt for sekundærboliger. Samtlige endringer foreslås å tre i kraft straks med virkning for inntektsåret 2017.

OPPFØLGING AV FINANSSKATTEN

For å motvirke uheldige skattemessige tilpasninger i konsern med selskaper både innenfor og utenfor ordningen med finansskatt, har Regjeringen foreslått å endre reglene om konsernbidrag. Endringene innebærer blant annet at finansforetak som yter konsernbidrag til foretak som ikke er finansskattepliktige får redusert sitt fradrag for konsernbidrag med en faktor som tilsvarer satsen for alminnelig inntekt delt på satsen for finansskattepliktige foretak. Endringen innebærer dermed at konsernbidraget blir skattlagt med den ordinære satsen for alminnelig inntekt hos mottakeren, og at finansskatteelementet blir skattlagt hos finansforetaket.

Tilsvarende foreslås det at hvor et ikke-finansskattepliktig foretak yter konsernbidrag til et finansforetak, så skal konsernbidraget nedjusteres med en faktor som tilsvarer satsen på alminnelig inntekt delt på satsen for finansskattepliktige foretak, før konsernbidraget blir inntektsført hos finansforetaket. Endringen innebærer at et slikt konsernbidrag blir skattlagt med den ordinære satsen på alminnelig inntekt. Endringene foreslås å skulle gjelde for konsernbidrag som blir gitt i forbindelse med inntektsfastsettingen for 2017.

Trenger du en advokat med høy kompetanse og en personlig tilnærming?

Kontakt oss

Do you need a lawyer with high expertise and a personal approach? 

Contact us