Skatt - fjerning av arveavgiften kan få uheldige skattemessige konsekvenser og by på overraskelser hvis man ikke passer på

Skattemessig kontinuitet er nå blitt hovedregelen ved arv- og gaveoverføringer. Det innebærer at skattemessig inngangsverdi ikke oppskrives til virkelig verdi på arv/gavetidspunktet. Unntak fra dette gjelder bare ved overføring av bolig, hytte og gårdsbruk som arvelater eller giver kunne solgt skattefritt på arv- eller gavetidspunktet.

I disse unntakstilfellene oppskrives inngangsverdien fortsatt til dokumentert virkelig verdi på overføringstidspunktet.

Gavesalg kan utløse gevinstbeskatning av selgeren når vederlaget overstiger skattemessig inngangsverdi. Hvis en gjenstand som har vært brukt i næring overføres ved gavesalg til en arving, kan imidlertid selgeren bestemme at mottakeren skal overta selgerens skattemessige inngangsverdi i stedet for å bli beskattet. Et praktisk eksempel er overføring av næringseiendom til neste generasjon mot overtakelse av gjeld, som da vil være vederlaget og kunne utløse gevinstbeskatning hvis gjelden overstiger selgerens skattemessige inngangsverdi.

Når det er flere arvinger kan kontinuitetsprinsippet gi ulik skattebelastning for arvingene avhengig av hvilke eiendeler de har overtatt. Dersom en arver boligen som foreldrene har bodd i, mens en annen arver en utleiebolig eller næringseiendom, vil senere salg av de ulike eiendommene gi forskjellig økonomisk resultat for arvingene. Vedkommende arving som arvet boligen slipper å skatte av den latente gevinsten som forelå ved arveoppgjøret, men arvingen som arvet utleiebolig eller næringseiendom beskattes for en slik gevinst ved et etterfølgende salg. For å unngå slike skjevheter må man eventuelt bli sameiere i de enkelte eiendeler og realisere i fellesskap, eller kompensere for virkningene av ulik skattemessig behandling når man fordeler eiendelene.

For en enke/enkemann medfører kontinuitetsprinsippet at gjenlevende ikke har oppskrivningsrett på eiendeler som overtas fra avdøde. Ved salg av utleiebolig eller næringseiendom som avdøde har eid helt eller delvis, skattlegges gjenlevende for gevinsten som følge av verdistigningen i avdødes eiertid. Dette kan komme som en ubehagelig overraskelse for gjenlevende ektefelle.

Ettergivelse av lån og bruksretter etablert ved tidligere gaveoverføringer er nå også unntatt fra arveavgift. Mange har i de senere år gitt barn og barnebarn lån til bolig, og samtidig benyttet det årlige fribeløpet til nedbetaling av lånet. Selv om arveavgiften er fjernet, bør slike låneavtaler ikke avsluttes umiddelbart. Man kan da risikere at skattemyndighetene mener at låneavtalen ikke har vært reell, og at lånet har vært ment som gave eller forskudd på arv fra starten av, med etterberegning av arveavgift på hele beløpet som konsekvens. Det samme kan gjelde for bruksretter til f.eks. fritidseiendommer, som har ført til en reduksjon av grunnlaget for beregningen av arveavgift. På samme måte som for låneavtalene, bør man ikke avvikle disse med en gang, da myndighetene kan vurdere det slik at bruksretten ikke har vært reell, og at den derfor ikke gis virkning som reduksjonsfaktor i grunnlaget for tidligere avgiftsberegning.

Når innberetningsplikten for hva ektefeller og samboere mottar som arv og gave fra respektive familier nå er fjernet, kan det få konsekvenser for det økonomiske oppgjøret og fordelingen ved  samlivsbrudd . Arv- og gavemidler skal i utgangspunktet holdes utenfor ved fordelingen, men hvis man ikke har noen dokumentasjon for hva den enkelte har mottatt oppstår det fort problemer, og man risikerer at partneren gjør krav på halvparten. Ektefeller og samboere bør derfor selv sørge for at det foreligger dokumentasjon, som gavebrev, fordeling av eiendeler på skifte o l.