Skatt - konsulenter med egne holdingselskap risikerer tvangslønn
Skattedirektoratet skjerper holdningen til konsulentbransjen. Etter at fritaksmodellen ble innført har mange konsulentselskap organisert seg med egne holdingselskaper for aktive eiere, slik at overskudd kan utdeles skattefritt som utbytte til den aktive eiers private holdingselskap.
Skattedirektoratet skjerper holdningen til konsulentbransjen. Etter at fritaksmodellen ble innført har mange konsulentselskap organisert seg med egne holdingselskaper for aktive eiere, slik at overskudd kan utdeles skattefritt som utbytte til den aktive eiers private holdingselskap. Nå presiserer og begrenser Skattedirektoratet praksisen med ikke å tilordne den aktive eier personlig lønnsinntekt.
Uttalelsen ble avgitt 6.6.2013 og har skapt bekymring i konsulentbransjen.
Det skatterettslige utgangspunkt er at den aktive eier og hans konsulentselskap er selvstendige skattesubjekt og at priser mellom disse skal være på alminnelige markedsmessige vilkår – såkalt "armlengde priser". Etter skattelovens § 13-1 kan skatteetaten fastsette inntekten ved skjønn dersom interessefellesskap mellom den aktive eier og selskapet har ført til redusert inntekt. Kunne konsulenten fått bedre betalt for sitt arbeid om han hadde arbeidet for andre, kan altså skatteetaten skjønnsligne både den aktive eier personlig og selskapet; eieren får øket sin skattepliktige lønnsinntekt og selskapet blir pålagt tilsvarende arbeidsgiveravgift.
Fra dette utgangspunktet har det utviklet seg en liberal, ulovfestet praksis; Ettersom samlet skatt på selskapets og den aktive eiers hånd ikke er vesentlig forskjellig om beløpet beskattes som lønn fra selskapet eller om beløpet beskattes som utbytte til den aktive eier personlig, har Skattedirektoratet i tidligere uttalelser lagt til grunn at det ikke er aktuelt om omklassifisere utbetalingen fra utbytte til lønn og at det heller ikke er aktuelt å pålegge "tvangslønn". Konsulenten kunne med andre ord velge om og hvor mye han ønsket å ta ut fra sitt selskap, og om det i så fall skulle tas ut som lønn eller utbytte.
Nå har imidlertid Skattedirektoratet presisert at denne liberale praksisen bare gjelder der den aktive eier (konsulenten) er direkte eier i det selskap har er ansatt i. Det betyr at en ikke kan regne med en tilsvarende liberal holdning fra skatteetatens side om en er ansatt i konsulentselskapet og har et indirekte eierskap i konsulentselskapet gjennom et eget holdingselskap. Indirekte aktive eiere kan altså ikke bruke private holdingselskaper som skattefri sparebøsse ved å få skattefritt utbytte i stedet for lønn, helt eller delvis.
Har konsulenten "armlengdes" vilkår i sine arbeidsavtale med konsulentselskapet, er det ikke grunnlag for skjønnsligning. En god markedslønn er i så fall et godt utgangspunkt, men i noen sammenhenger har det vist seg ikke å være nok for å hindre omklassifisering fra kapitalinntekt/utbytte til lønn. Det er for tiden en "skatterettslig kamp" om den type inntekter som det hverken er naturlig å oppfatte som inntekt av eget arbeid (dvs. lønn) eller ren kapitalavkastning (typisk renter eller utbytte fra passive aksjeinvesteringer). I rettsoppgjøret etter sakene om indre selskap, har Høyesterett gitt skatteetaten medhold i omklassifisering til arbeidsinntekt av det som ofte kalles "systeminntekter". Det kan eksempelvis være ekstraordinært høye inntekter som ledende ansatt kan motta i systemer med mange andre ansatte som arbeider for eieren, inntekter som følge av stor "placing power" etter "deal flow", inntekter som følge av at en har påtatt seg et ekstraordinært økonomisk ansvar, etc.. Liknende problemstillinger kommer nå opp i en ny type saker vedrørende utbetaling av overskudd fra oppkjøpsfond (PE-fond). Her kan det se ut som om skattyterne kan håpe på et litt mer nyansert syn.
