Grunnrenteskatt i havbruksnæringen

Den 28.9.2022 sendte Finansdepartementet ut et høringsnotat med forslag om innføring av grunnrenteskatt i havbruksnæringen. Lovendringen er foreslått å tre ikraft fra 1.1.2023. I denne artikkelen ser vi nærmere på innholdet i forslaget.

28/9/22

Innføring av en grunnrente for havbruksnæringen

Forslaget går ut på at oppdrettere, gjennom et begrenset antall konsesjoner, får tilgang på norske havområder og fjorder som gir dem en «superprofitt» på samme måte som oljenæringen og vann- og vindkraftprodusenter. Denne «superprofitten», som også kalles grunnrente, skal altså beskattes. Forslaget blir selvsagt heftig diskutert.  

Skatten skal være investeringsnøytral – det vil si at avkastningen per investerte krone er den samme før og etter skatt. Grunnrenteskatten kan sies å innebære at staten blir en passiv partner i selskapenes investeringer, og at grunnrenteskatten blir en måte å tildele staten en andel av overskuddet.  

Effektiv skattesats er foreslått til 40 %.

Hvem omfattes

Det er innehavere av antallsbegrensede, kommersielle matfisktillatelser som vil bli ilignet en grunnrenteskatt. Det foreligger en begrenset mulighet for utleie av tillatelser, og i så fall vil det være den som til enhver tid har økonomisk og administrativ kontroll over tillatelser som vil bli ilignet grunnrenteskatten.

Forslaget omfatter videre havbruksvirksomhet innenfor den økonomiske sonen, av laks, ørret og regnbueørret. Forslaget vil dermed også omfatte utenlandske selskaper med begrenset skatteplikt til Norge.

Fastsettelse av inntekt

Grunnrenteskatten skal ilignes på bakgrunn av verdien av fisken på «merdkanten». Utfordringen er imidlertid at prisen i markedet først fastsettes på et senere tidspunkt, når fisken er slaktet, og transporter til foredler.

Prisen som fastsettes i salgskontraktene kan påvirkes av felles interesser. En aktør som for eksempel har eierinteresser både innen oppdrett og foredling kan fastsette en lavere pris for fisken og i stedet hente inn mer av overskuddet fra foredlingsselskapet. Dermed kan det bli problematisk å benytte den avtale salgsprisen som grunnlag for skatteberegningen.

Regjeringen foreslår derfor at man fastsetter inntekten på bakgrunn av en normpris. Denne normprisen skal fastsettes på bakgrunn av børsprisen på Nasdaq når det gjelder laks. For ørret og regnbueørret har man ikke tilsvarende børspriser. Inntekten for disse skal derfor fastsettes på bakgrunn av faktisk salgspris.

Fradrag

Ettersom forslaget er ment å være en kontantstrømskatt, vil alle driftskostnader som knytter seg til sjøfasen være fradragsberettiget. Dette omfatter kostnader til innkjøp av utstyr, settefisk, fôr, kjemikalier, vaksiner, medisiner og andre utgifter til sykdoms- og lusebehandling, samt fangst av rømt oppdrettsfisk. Arbeidslønn og andre personalkostnader kommer også til fradrag. Også energikostnader, vedlikehold av driftsmidler, forsikring og miljøtiltak vil kunne være fradragsberettigede, så lenge kostnaden helt eller delvis er knyttet til den grunnrenteskattepliktige havbruksvirksomheten.

Ettersom både salgsprisen og normprisen fastsettes på et tidspunkt som er lenger ut i verdikjeden enn «merdkanten», foreslår regjeringen videre at det innrømmes fradrag for kostnader som er påløpt etter at fisken er tatt opp. Dette kan være kostnader til frakt med brønnbåt, slakting og annen bearbeidelse av fisk, nedfrysning og transport.  

Ikrafttredelse

Som nevnt er reglene foreslått å tre ikraft fra 1.1.2023. Høringsfristen utløper imidlertid først 4. januar. Det vil dermed være en viss usikkerhet rundt utformingen og rekkevidden av grunnrenteskatten fra 1. januar og frem til lovforslaget er endelig vedtatt.

Advokatfirmaet Seland | Rödl & Partner AS har ekspertise innen skatte- og avgiftsområdet, og kan bistå dersom du skulle ha ytterligere spørsmål knyttet til temaet. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale.

Trenger du en advokat med høy kompetanse og en personlig tilnærming?

Kontakt oss

Do you need a lawyer with high expertise and a personal approach? 

Contact us