Internasjonalt press på Sveits og andre bank- og skatteparadis - frivillig retting?

Den sveitsiske banklovgivningen, med sine strenge sekretess-bestemmelser, stammer fra 1935. I Norge er det kjent at mange i etterkrigstiden plasserte hemmelige penger i Sveits for å ha midler om og når den kommunistiske maktovertakelsen kom.

8/10/12

Den sveitsiske banklovgivningen, med sine strenge sekretess-bestemmelser, stammer fra 1935. I Norge er det kjent at mange i etterkrigstiden plasserte hemmelige penger i Sveits for å ha midler om og når den kommunistiske maktovertakelsen kom. Siden midlene måtte holdes hemmelige for norske myndigheter, kunne de naturligvis ikke oppgis til beskatning i Norge.

Det er anslått at totalt EUR 1 700 000 000 000 av utenlandske midler er plassert i sveitsiske banker, mye av det er svarte penger. Tyske myndigheter anslår at minst 60 % av tyske innskudd på anslagsvis SFR 150 000 000 000 er svarte.

USA, EU, OECD og enkeltstater har over lang tid presset på for å få Sveits til å gi avkall på sin banksekretess og medvirke til utveksling av kontoopplysninger mellom landene. Det skjedde en viss oppmykning i 2009, hvor også skatteavtalen mellom Norge og Sveits fikk et tillegg som åpner for enklere informasjonsutveksling, men fortsatt er det slik at norske skattemyndigheter først kan få opplysninger fra Sveits vedrørende helt konkrete forhold og personer, og først når alle andre kilder for informasjonsinnhenting er benyttet.

En slik fremgangsmåte er imidlertid ikke effektiv nok. Enkeltstater har derfor tatt andre virkemidler i bruk. Således har eksempelvis både USA og Tyskland iverksatt etterforskning av ansatte i datterselskaper av sveitsiske banker og siktet disse for medvirkning til skatteunndragelse. Etter hvert er det også innledet etterforskning mot datterselskapene direkte. Dette har ledet til en rekke frivillige ordninger, hvor banker har betalt store forliksbeløp for å slippe ytterligere undersøkelser og straffeforfølgelse av ansatte. Det har også ledet til at UBS, i samarbeid med sveitsiske myndigheter og etter at en tidligere bankansatt hadde lekket informasjoner til amerikanske myndigheter, ga opplysninger om 4 700 amerikanske kunder til USA (i tillegg til å betale MUSD 780).

USA (som også Storbritannia med Kanaløyene) er imidlertid selv en stor aktør "offshore", og er lite villig til å gi utenlandske myndigheter innsyn i hva som skjuler seg der – typisk, amerikansk dobbeltmoral. Det er antatt at dersom USA åpner opp på dette, vil det være umulig for Sveits og andre nasjoner å opprettholde sin hemmeligholdelse.

Tyskland går også andre veier. For det første har flere tyske delstater ved flere anledninger kjøpt CDer med informasjon om tyske konti i Liechtenstein og Sveits av utro bankansatte i disse landene. Dette har på den ene side ledet til at ansatte i tyske skattekrim-avdelinger er ettersøkte personer i Sveits, slik at de ikke kan reise dit uten i fare for å bli arrestert. På den annen side er det spørsmål om dette er straffbart heleri, og om informasjonen overhodet lovlig kan benyttes. En fransk domstol har nedlagt forbud mot å benytte slikt materiale. Norge skal visstnok ha kjøpt slik informasjon fra Tyskland. Det ligger i sakens natur at en skattyter som blir tatt på slikt grunnlag, neppe selv vil reise full, offentlig sak. Blir det en straffesak, vil det imidlertid være naturlig at den siden av saken blir grundig belyst.

Tyskland og Sveits har forøvrig forhandlet frem et spesielt tillegg til skatteavtalen: Sveitsiske banker skal, hvis avtalen blir ratifisert, trekke mellom 21 % og 41 % av innestående pr 1. januar 2013 i skatt for de siste 10 år, deretter skal avkastningen løpende beskattes som innenlandsk, tysk avkastning, pt med 26,4 %. De tyske skattyterne vil med dette fortsatt være anonyme, og kan ikke straffes som deltakere i ordningen. Det er strid i Tyskland om avtalen, dels fordi skattesatsene er for lave, dels fordi det legges opp til å legalisere en anonymitet som ikke hører hjemme i en sivilisert stat og dels fordi avtalen først skal tre i kraft 1. januar 2013. De som vil, kan derfor flytte pengene til et annet skatteparadis frem til dette tidspunkt og fortsette sin illegale skattefrihet.

Det må antas at norske myndigheter aktivt følger med i utviklingen, samtidig som skattemyndighetene gjennom pressen stadig meddeler om nye og omfattende kontrolltiltak og kontrollmetoder. Den som avsløres for å ha skjulte midler i utlandet, risikerer alt fra tilleggsskatt til ubetinget fengsel.

Det er imidlertid mulig å komme skattemyndighetene i forkjøpet gjennom en frivillig retting av tidligere års ligninger. Ved frivillig retting ilegges ikke tilleggsskatt, og skattemyndighetene vil ikke foreta anmeldelse av skatteunndragelsen. Advokatfirmaet Seland DA har bred erfaring i bistand med frivillig retting.

jss@selandorwall.no

Trenger du en advokat med høy kompetanse og personlig tilnærming?

Kontakt oss

Do you need a lawyer with high expertise and a personal approach? 

Contact us