Månedens SelandProfil: Ann-Britt Rognes

Ann-Britt er ansatt advokat i Seland og arbeider innen alle forretningsområder i firmaet. Hun er med i eiendoms-, SMB- og prosessgruppen i Seland. Tidligere har hun jobbet som advokat i NAF og annet advokatfirma. Nedenfor følger hennes artikkel om "Samvirkeforetak (SA)".

Samvirkeforetak og økonomiske foreninger, som er registrert som selskaper med begrenset ansvar (BA), er underlagt samvirkeloven. Loven gjelder både for store samvirkeforetak som COOP og TINE, og for de mindre garasje-, vei-, og fiskelagene, barnehager, diverse helseforetak mv. Det er således et vidt spekter av forskjellige typer foretak som reguleres av en og samme lov.

Eksisterende BA-selskaper har frist på seg til den 1.1.2013 med å tilpasse seg samvirkeloven. Dette innebærer at BA-selskaper som er samvirkeforetak må omdanne seg til SA innen utgangen av 2012. Hvis omdannelse ikke meldes innen fristen risikerer foretaket å bli tvangsoppløst, det er derfor svært viktig at fristen overholdes.

Brønnøysundregistrene opplyser at det er ca 6 300 enheter som fremdeles ikke har meldt overgang til SA. For disse foretakene begynner tiden å bli knapp. For å omdanne et eksisterende foretak til SA er det mye som må tenkes grundig igjennom og flere tilpasninger må foretas. Blant annet må foretakets vedtekter tilpasses slik at de tilfredsstiller samvirkelovens krav, og foretaksnavnet må forandres slik at det inneholder ordet samvirkeforetak eller forkortelsen SA.

I løpet av omdannelsesprosessen må det vurderes om samvirke er riktig selskapsform for det aktuelle foretaket. Det er godt mulig at samvirkeloven oppstiller krav som oppfattes som lite forenelig med foretakets virksomhet og dets intensjoner, og at en annen selskapsform som for eksempel aksjeselskap vil passe bedre. Samvirkeloven oppstiller for eksempel som vilkår at medlemskap i foretaket i utgangspunktet skal være åpent for alle, og medlemskap kan kun nektes hvor det foreligger en saklig grunn. Saklige grunner kan typisk være kapasitetsproblemer (barnehagen eller garasjelaget har ikke flere ledige plasser) eller at det er tale om en form for samvirke som krever en særlig god personlig kjemi mellom deltakerne (for eksempel et arbeidssamvirke av arkitekter eller advokater). I tilfeller hvor foretaket har et spesielt ønske om å begrense medlemstilgangen, vil dette ønsket kunne bli vanskelig sett i forhold til samvirkelovens prinsipp om åpent medlemskap. Dette medfører at det vil kunne bli vanskelig å tilpasse slike foretak til samvirkeloven.

Skulle foretaket i løpet av omdannelsesprosessen konkludere med at samvirkeformen ikke er ønskelig, må foretaket gå veien om oppløsning av foretaket før det gjenopprettes og registreres i en annen selskapsform. I slike tilfeller vil det kunne påløpe utgifter som foretaket ikke har tatt høyde for. Det er spesielt grunn til å være påpasselig hvis foretaket eier fast eiendom. Ved å omgjøre foretaket til noe annet enn et SA, vil det utløses dokumentavgift. I enkelte tilfeller vil avgiften kunne være så høy at foretaket ikke vil ha kapital til å betale den. Et alternativ vil da kunne være og først omdanne foretaket til SA, for deretter å omgjøre foretaket til et aksjeselskap. En omdannelse i denne rekkefølgen vil høyst trolig ikke utløse tinglysningsgebyr eller dokumentavgift. Et vilkår er imidlertid at foretaket lar seg omdanne til et SA og oppfyller vilkårene som samvirkeloven oppstiller.

Det er ingen enkel prosess et BA-selskap må igjennom for å omdanne seg til SA, og denne prosessen tar tid. Tiden er som nevnt knapp, og det gjelder å komme i gang så fort som mulig. For nærmere informasjon om foretaksformen og omdannelsesprosessen se vår tidligere artikkel "Selskaper med begrenset ansvar (BA) må over til samvirkeforetak (SA)- det haster!"

ann-britt.rognes@seland-law.no