Skatt og avgift – Store endringer i Statsbudsjettet for 2016 og forslag til skattereform

Regjeringen har i dag lagt fram sitt forslag til statsbudsjett for 2016, herunder forslag til endringer i skatte- og avgiftsreglene. Regjeringen har samtidig lagt frem forslag til ny skattereform. Forslagene vil innebære store endringer av skatte- og avgiftslovgivningen, blant annet forslag om redusert selskapsskatt og nytt system for personbeskatning. Advokatfirmaet Seland DA gir i dette nyhetsbrevet en kort omtale av de endringene innenfor skatte- og avgiftsreglene som vil ha størst betydning for våre klienter.

6/10/15

STATSBUDSJETTET 2016

Skatt på inntekt - generelt

Som oppfølging av Scheel-utvalgets utredning om forslag til skattereform, foreslår regjeringen blant annet å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt både for personer og selskap fra dagens sats på 27 prosent til 25 prosent.

For å unngå vridninger til at eiere som arbeider i eget selskap tar ut faktisk arbeidsinntekt som utbytte, foreslår regjeringen å øke skatten på utbytte. Regjeringen foreslår at den samlede marginalskatten på utbytte (inklusive selskapsskatt) opprettholdes om lag på 2015-nivå i 2016. Dette foreslås gjennomført ved at utbytte mv. økes med faktoren 1,15 i alminnelig inntekt.

Endringer i inntektsbeskatningen på personinntekt - trinnskatt

Regjeringen foreslår å innføre en ny ordning for beskatning av personinntekter, som erstatter dagens ordning med toppskatt.

Personlig skattyter i klasse 0, 1 og 2 skal av personinntekt svare trinnskatt til staten med:

0,8 pst. for inntekt mellom kr 158 800 og kr 224 900
1,6 pst. for inntekt mellom kr 224 900 og kr 565 400
10,6 pst. for inntekt mellom kr 565 400 og kr 909 500, og
13,6 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr 909 500.

Justeringer i grunnrenteskatten og særskatten på petroleumsinntekter

Når regjeringen nå foreslår å redusere skattesatsen for alminnelig inntekt fra 27 prosent til 25 prosent, foreslår regjeringen samtidig å øke grunnrenteskattesatsen for vannkraftverk og særskatten for petroleum med to prosentenheter. Regjeringen foreslår dermed å øke grunnrentesatsene til henholdsvis 33 prosent og 53 prosent. Den samlede marginalskatten innenfor ordningene for 2016 vil da være uendret.

Næringsbeskatning for øvrig

Innstramning i reglene om fradrag for rentekostnader

Regjeringen foreslår en innstramning i reglene om begrensning av fradragsrett for netto rentekostnader for næringsdrivende. Rentebegrensningsregelen innebærer en avskjæring av fradrag for rentekostnader som overstiger 30 prosent av et gitt grunnlag (skattemessig "EBITDA" – resultat før renter, skatt og avskrivninger). Det er bare fradrag for renter betalt til nærstående part, dvs. interne renter, som begrenses etter regelen.

Regjeringen foreslår at regelen endres, slik at rammen for fradraget reduseres fra 30 prosent til 25 prosent av grunnlaget. Regjeringen foreslår ingen reduksjon av innslagspunkt eller øvrige innskjerpinger i forbindelse med statsbudsjettet, men varsler så samtidig en ytterligere utvidelse av regelen i forbindelse med forslaget til skattereform.

Skattefunnordningen

Regjeringen foreslår å heve det maksimale fradragsgrunnlaget (beløpsgrensen) i Skattefunn-ordningen fra 15 til 20 millioner kroner for kostnader til egenutført FoU. Samtidig foreslår regjeringen å heve den øvre grensen for innkjøpt FoU fra 33 til 40 millioner kroner. Etter forslaget kan ikke summen av egenutført og innkjøpt FoU overstige 40 millioner kroner.

Avskjæring av fritaksmetoden i visse tilfeller

Regjeringen foreslår å avskjære bruken av fritaksmetoden i internasjonale tilfeller hvor det utdelende selskapet gis fradrag for utdelingen. Dette kan eksempelvis være der hjemstaten behandler utdelingen som en rentebetaling. Et typisk tilfelle er der et finansielt instrument har trekk av å være både egenkapital og gjeld, såkalte hybride lånearrangementer eller hybride instrumenter. Endringen foreslås gjennomført ved at det innføres en ny bestemmelse i skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav h. Den nye bestemmelsen vil avskjære bruken av fritaksmetoden i den utstrekning et utdelende selskap gis fradrag for utdelingen, slik at inntekten i stedet skattlegges etter de alminnelige regler.

Skattemessig behandling av verdipapirfond

Regjeringen foreslår en endring av reglene for beskatning av verdipapirfond, slik at disse i større grad tar hensyn til at det kan være flere ulike typer verdipapir i samme fond. Det foreslås derfor en ny bestemmelse om skattlegging av verdipapirfond i skatteloven § 10-20.

Dagens regler som skille mellom aksjefond og obligasjonsfond fjernes, slik at betegnelsen aksjefond bortfaller for skatteformål. Alle verdipapirfond blir etter forslaget subjekt etter fritaksmetoden, med beskatning av både fond og andelseiere. De foreslåtte reglene vil dermed gi mer likeartede rammebetingelser for ulike typer norske og utenlandske fond, og skape en mer rettferdig konkurransesituasjon i markedet. Skattebelastningen vil avhenge av sammensetningen av porteføljen i fondet.

Reglene foreslås gjort gjeldende fra og med inntektsåret 2016.

Dokumentavgift – fritak ved omorganiseringer med skattemessig kontinuitet

Regjeringen foreslår å endre regelverket for hvilke omorganiseringer det ikke skal betales dokumentavgift for (fusjon og fisjon, samt omdanning). Fritaket foreslås å gjelde for omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørende forskrifter. Tilsvarende fritak foreslås for omregistreringsavgift.

Fritakene foreslås å tre i kraft 1. januar 2016 for omorganisering og tinglysing/omregistrering som finner sted etter denne dato.

Landbruk – realisasjon av landbrukseiendom

Regjeringen foreslår at gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk og skogbruk ikke skal inngå i personinntektsgrunnlaget for enkeltpersonforetak fra 2016. Dette innebærer at gevinst knyttet til landbrukseiendom i enkeltpersonforetak kun blir beskattet som alminnelig inntekt (25 prosent).

Samtidig foreslår Regjeringen å avvikle det særskilte skattefritaket for gevinster ved salg av landbrukseiendommer internt i familien. Denne endringen vil innebære at flere landbrukseiendommer kan komme for salg i det åpne markedet.

Endringene foreslås å tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2016.

Plikt til å levere elektronisk selvangivelse for næringsdrivende

Regjeringen foreslår å endre reglene i ligningsloven og merverdiavgiftsloven, slik at elektronisk levering av selvangivelse og merverdiavgiftsoppgave blir obligatorisk.

Endringen foreslås gjennomført med virkning fra og med 1. januar 2016.

Endrede skatteregler for personlige skattytere

Reduksjon av skatt på alminnelig inntekt

Regjeringen foreslår en reduksjon i skattesatsen for alminnelig inntekt fra 27 prosent til 25 prosent. Samtidig legger regjeringen opp til en ytterligere reduksjon av satsen til 22 prosent innen 2018.

Skattlegging av lån fra selskap til personlig aksjonær som utbytte

Regjeringen foreslår at det innføres særskilte regler om at lån fra aksjeselskap til personlig aksjonær skal anses som utbytte hos mottakeren og dermed skattlegges etter aksjonærmodellen. Forslaget innebærer at den delen av lånet som, eventuelt sammen med ordinært utbytte, overstiger skjermingsfradraget, blir skattlagt som alminnelig inntekt på aksjonærens hånd. Samtidig foreslår regjeringen at nedbetaling av lån som tidligere har vært utbyttebeskattet, behandles som innskudd av ny kapital på aksjonærens hånd. Det innebærer at tilbakebetalingsbeløpet fordeles og legges til inngangsverdien på aksjonærens aksjer.

Her må en være oppmerksom på at regjeringen foreslår at reglene skal tre i kraft straks, dvs. med virkning for lån som tas opp 7. oktober 2015 eller senere. Tilsvarende gjelder for økning av saldo på eksisterende lån.

Innstramming i reglene om ekstrabeskatning av renter på lån fra aksjonær til selskap

Regjeringen foreslår en endring i skatteloven § 5-22 om ekstrabeskatning av renter på lån fra personlig skattyter til selskap, hvor det presiseres at unntaket skal gjelde mengdegjeldsbrev som er gjenstand for omsetning i organisert marked innen seks måneder etter utstedelsen. Endringen foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2016.

Endringer i formuesskatten

Regjeringen foreslår å redusere satsen for formuesskatt fra totalt 0,85 prosent i 2015 til 0,80 prosent. Formuesskatten består i 2015 av 0,15 prosent til staten og maksimalt 0,7 prosent formuesskatt til kommunene. Reduksjonen foreslås gjennomført ved at den gjeldende skattesatsen til staten reduseres med 0,05 prosentenheter.

Regjeringen foreslår også å øke bunnfradraget for formuesskatt fra kr 1 200 000 i 2015 til kr 1 400 000 i 2016.

Det foreslås at endringene trer i kraft fra og med inntektsåret 2016.

Videre foreslår regjeringen å øke verdsettingen av sekundærboliger og næringseiendom fra 70 prosent til 80 prosent av markedsverdien.

Endrede regler innen merverdiavgiften

Hevet lav avgiftssats

Forslaget til statsbudsjett for 2016 inneholder ingen store endringer innen merverdiavgiften. De to viktigste endringene er for det første at lav sats, som til nå har vært 8 prosent (tjenester som gjelder persontransport, utleie av hotellrom, billetter til kulturarrangementer mv.), heves med 25 prosent til 10 prosent. Redusert sats (15 prosent) og generell (25 prosent) sats forblir uendret. For det annet foreslås elektroniske nyhetstjenester å bli fritatt for avgift (nullsats).

I tillegg foreslås levering av elektrisk kraft til datasentre med datalagring som hovedvirksomhet og levering av elektrisk kraft til skip i næringsvirksomhet å bli gjenstand for redusert sats (15 prosent) mot nå generell sats (25 prosent).

Øvrige forslag til endringer

BSU

Regjeringen foreslår å øke det samlede sparebeløpet i ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) fra kr 200 000 til kr 300 000. Endringen skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2016.

Særfradraget for enslige forsørgere

Regjeringen foreslår å øke særfradraget for enslige forsørgere fra kr 48 804 til kr 49 800.

Av andre forslag nevnes:

  • Personfradraget lønnsjusteres
  • Endringer i reglene om fordelsbeskatning av yrkesbiler mv.
  • Økning av bunnbeløpet i reisefradraget fra kr 16 000 til kr 22 000

FORSLAG TIL SKATTEREFORM

Regjeringen følger opp anbefalingene fra Scheelutvalget (NOU 2014:13) og foreslår vesentlige endring av skattelovgivningen. Hoveddelen er i tråd med Scheel-utvalgets anbefalinger. Endringene foreslås å tilpasse det norske skattesystemet til den internasjonale utviklingen i skattelovgivningen. Forslagene innebærer blant annet å redusere den norske selskapsskattesatsen samt innstramninger for å motvirke grenseoverskridende overskuddsflytting og uthuling av det norske skattegrunnlaget. Reformforslagene vil innebære en samlet netto skatteproveny på anslagvis 13,8 milliarder kroner.

Selskapsskatten

Regjeringen foreslår å redusere selskapsskattesatsen fra 27 prosent til 22 prosent i løpet av perioden 2016-2018. Regjeringen åpner for å vurdere ytterligere reduksjoner i lys av den internasjonale utviklingen.

Regjeringen foreslår å videreføre dagens modell for selskapsbeskatning.

Grunnrenteskattene foreslås justert slik at samlet proveny fra grunnrentenæringene ikke reduseres ytterligere.

Personbeskatningen

Regjeringen foreslår en videreføring av systemet med en felles skattesats på alminnelig inntekt for personer og selskaper.

Eierbeskatning

Regjeringen foreslår at en redusert selskapsskatt bør følges av en økt utbyttebeskatning om eierbeskatningen skal holdes på dagens nivå og ikke skape gap mot marginalskatten på arbeidsinntekt. Dette for å unngå for store satsforskjeller mellom eierbeskatning og skatt på arbeidsinntekt.

Regjeringen foreslår en opptrapping av utbytteskatten for personlige aksjonærer opp til i underkant av 32 prosent i 2018. Dette er en videreføring av forslagene i statsbudsjettet 2016.

Bredere grunnlag for selskapsskatten

En reduksjonen av selskapsskatten til 22 prosent gir et stort provenytap. For å dekke inn deler av dette foreslår Regjeringen å følge opp flere av skatteutvalgets forslag for å utvide skattegrunnlaget.

Tiltak mot overskuddsflytting

Regjeringen legger opp til at det bør settes i verk målrettede tiltak mot overskuddsflytting.

Det foreslås at dagens regler om begrensninger av fradrag for rentekostnader mellom nærstående selskap mv. strammes inn. Det legges opp til en endring av reglene slik at både renter på lån ytt fra uavhengige långivere og lån mellom nærstående parter omfattes. Videre skal fradragsrammen i overensstemmelse med Scheelutvalgets forslag settes til 45 prosent av skattemessig EBIT, i motsetning til dagens regler om 30 prosent av skattemessig EBITDA. Videre anbefaler regjeringen at det innføres kildeskatt på renter og royalty betalinger til utenlandsk mottaker. I motsetning til Scheelutvalgets anbefaling ønsker regjeringen ikke å oppheve gjeldende regler om kildeskatt på utbytte.

Videre har regjeringen varslet at det er igangsatt en ekstern utredning om å lovfeste den ulovfestede omgåelsesnormen (ulovfestet gjennomskjæring).

Regjeringen vil i arbeidet mot overskuddsflytting se hen til anbefalingene fra BEPS-prosjektet til OECD og G20, som ble lagt fram 5. oktober. Dette er et internasjonalt arbeid med bred tilnærming og oppslutning, hvor et overordnet mål er å beskytte landenes skattegrunnlag mot overskuddsflytting mv.

Regjeringen vil også utrede NOKUS reglene nærmere, for beskatning av eierne av norskkontrollerte selskaper hjemmehørende i lavskatteland. I gjennomgangen vil de skattemessige virkninger av skillet mellom aktive og passive inntekter bli vurdert nærmere.

Avskrivninger

De skattemessige avskrivingssatsene som bedriftene står overfor, skal i utgangspunktet tilsvare økonomisk verdifall på driftsmidlene. Scheelutvalget la til grunn at avviket mellom faktisk økonomisk verdifall og sats for enkelte avskrivningsgrupper tilsier at avskrivingssatsene bør endres. Forslaget til skattereform følger opp de fleste av utvalgets forslag til endrede avskrivningssatser. Startavskrivningen for maskiner avvikles, og avskrivningssatsen for skip og enkelte typer bygg settes ned.

Merverdiavgift

Forslaget til skattereform inneholder få konkrete forslag, men innebærer en viss oppfølging av Scheel-utvalgets forslag. Merverdiavgiften bør utelukkende ha som formål å skaffe staten inntekter, og bør derfor inneholde færrest mulig unntak og fritak, samt bestå av bare én sats. På kort sikt vil imidlertid det nåværende system med fritak og 3 satsgrupper bli videreført. I tråd med Scheel-utvalgets innstilling foreslås det innført merverdiavgift på finansielle tjenester som ytes mot konkrete, identifiserbare vederlag ("gebyrbelagte tjenester") og på skadeforsikring. Begge deler er i disharmoni med EUs merverdiavgiftsregler (som ikke er omfattet av EØS-avtalen), og er også betinget av et betydelig utrednings- og regelteknisk arbeid, og Regjeringen tar sikte på å komme tilbake med konkrete forslag i tilknytning til 2017-budsjettet.

sw@selandorwall.no

jss@selandorwall.no

Trenger du en advokat med høy kompetanse og personlig tilnærming?

Kontakt oss

Do you need a lawyer with high expertise and a personal approach? 

Contact us